Skal vi plages av korona i mange år ennå? Er dette svineriet kommet for å følge oss til graven, eller vil det bli som den forrige presidenten i USA spådde her om dagen, at det vil forsvinne magisk og plutselig? At vi en dag vil stå opp om morgenen og oppdage at koronaen plutselig er borte fra jordkloden.

Vi vet nå at Donald John Trump tok skammelig feil. Så mye feil at det antakelig kostet ham presidentjobben. Men selve spørsmålet forsvant ikke på samme magiske vis. Når og hvordan skal vi bli kvitt viruset?

Nå har vi nettopp fått en ny runde med tiltak som isolerer oss ytterligere og tvinger folk inn i svart og dyster ensomhet. Folk sitter hjemme i sofaen sin til de segner om og dør alene. Noen sier at ensomhet er like dødelig som om en røyker femten røyk om dagen. Det skal være noe vitenskap som hevder dette.

Om en eller annen har korona på bussen i Finnmark blir nesten hele fylket satt i karantene. Bare i lille Tromsø er det tusener i karantene etter at noen få elever var positive på skolen. Til slutt sitter alle hjemme og ser ut av vinduene sine fordi de har vært i nærheten av noen som kanskje bare hostet litt og var småsjuk av viruset.

Nesten alt der ute stenges nå ned og det er i ferd med å bli forbudt å treffe mennesker i det hele tatt. Allerede nå må en faktisk legitimere seg med nyvaskede hender for å få kjøpt seg en øl på byen. Klart at dette presser en del folk inn i mønstre de ikke liker. Det gjelder spesielt de av oss som elsker utelivet og omgangen med mennesker.

Vi får ikke treffe hverandre, ikke møtes, ikke får vi gravlegge hverandre engang, fordi det bare er mulig med noen få sjeler rundt graven. På den måten er vi dømte til å vandre alene på jorden, og en må nå stille spørsmålet om hvilke konsekvenser dette har på lang sikt. Flokkdyret mennesket er blitt overlatt til seg selv og må klare seg alene. Før var vi vante med å være sammen og løse ting i lag.

De andre, stuegrisene, koser sikkert ræva av seg og rigger seg til foran fjernsynet i sofaen sin. Koronaen er det de har ventet på hele livet. De blomstrer opp og får sett alle de fotballkampene de har drømt om, mens andre går i hundene. Alene til helvete rett foran speilet.

Så hva er planen? Hvorfor forteller ingen oss at dette aldri går over av seg selv. Korona er ikke blitt som influensa at det kommer i sesonger som om det var fotballkamper? Influensaen forsvinner etter det en vet utpå våren en engang. Koronaen forsvinner ikke i det hele tatt. Den biter seg fast, som det heter, og en må ha hatt smitten eller bli vaksinert for å bli motstandsdyktig mot viruset, men sikkert er ikke det engang. Dritten kan også komme tilbake etter en tid. Skal vi aldri få fred?

Så er det denne vaksinen som skal komme en dag. Hvem skal ha den og hvordan skal koronaen utryddes? Nå for tiden er det solidaritet som er i fokus. Vi skal verne våre eldre og syke fra å bli smittet, fornuftig nok. Men når vi er ferdige med det, hva da?

Få er døde i Norge og kapasiteten på sykehusene er enda forholdsvis god. Skal helsepersonell og de som er i risikogruppen få vaksinen først og så skal viruset slippes løs på resten av befolkningen for å bli kvitt det én gang for alle? Eller mener vi nå at alle innbyggere i hele verden skal ha vaksinen før elendigheten er over? Vi er milliarder her på kloden vår. Skal alle ha dette stikket i armen et par ganger før vi kan si oss fornøyde? Kommer alle til å gå med på det? Og hvor lang tid vil nå det ta?

Allerede nå sier mange at de ikke har tillit til vaksinen, og blånekter for å utsette seg for den. Selv om den blir gratis og tilgjengelig for alle og ikke heter Sputnik eller noe slikt. Blir den gratis i alle fattige land? Det vet vi heller ikke.

Nå har også minkfarmene i Danmark fått viruset og forandret/mutert det. Tusenvis av små pelskledde dyr blir nå drept og gravd ned og det er slett ikke sikkert at den nye vaksinen klarer av denne nye versjonen av viruset. Er vi ikke da like langt?

Dessuten. Skal vi vaksineres mot alt her i verden? Allerede nå maser myndighetene om influensavaksine. Sist var det direkte illojalt og frekt å ikke stille opp for vaksine mot svineinfluensa. Myndighetspersoner sto fram og skjelte oss ut for motstanden vår, enda det etterpå ble klart at det var forbundet med en viss fare å vaksinere seg.

Så hva med å tenke på noe annet? Så vi ikke blir gale av isolasjon, virus og reiseforbud hele gjengen. Kan vi ikke heller vaksinere verdens befolkning mot fattigdom. Det er det visst altfor mye av allerede på den kloden vi bor på. Her fins vaksinen allerede. Det er noe så enkelt som penger. Og det virker.