Årets Arctic Pride er avlyst, og dermed også den fargerike paraden som er et av årets høydepunkt i byen vår. I fjor deltok rundt 7.000 store og små til tross for småglatt føre, og som en av de som bryter med normene for kjønn og seksualitet var det for meg svært rørende at så mange ville være med og feire kjærligheten og mangfoldet i Tromsø kommune.

Pride er både fest og protest, og i løpet av den innholdsrike uka som leder opp til paraden finnes en god blanding av debatter, kultur og politikk med skeiv tematikk på programmet. Siden 2014 har Arctic Pride vokst seg stor, og dermed også blitt et etterlengtet fristed og en storslått feiring for Tromsøs skeive befolkning og våre støttespillere. Det er også svært gledelig at både Harstad, Hammerfest, Kirkenes og Nord-Troms har fått egne pride-festivaler.

2020 er et annerledes år på mange måter, og med bakgrunn i Covid-19-pandemien måtte også styret i Arctic Pride ta den tunge, men ansvarlige avgjørelsen og avlyse årets festival. I en tid der vi alle kan trenge litt ekstra varme, samhold og glede, traff nok avlysningen mange litt ekstra.

Vi trenger å se regnbuen også i mørketida, og da Tromsø kommune la ut bilde av kommunevåpenet på regnbuefarget bakgrunn kjente mange av oss på en god følelse og takknemlighet for at kommunen så aktivt ønsker å delta i synliggjøringen av kampen for å få være hvem man vil og elske hvem man vil.

Å bruke regnbueflagget som symbol markerer en tydelig støtte til alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet – uansett hvordan reinen som er i kommunevåpenet vårt måtte definere seg.

Dette annerledesåret markerer også et jubileum. Det er 70 år siden Det norske forbund av 1948 (DNF-48) ble stiftet den 20. mai 1950. Forbundet var forløperen til FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og vi har kommet langt siden den gang.

I jubileumsåret kan vi også feire at straffelovens paragraf 185 og 186 skal inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette betyr at de av oss som er transpersoner eller bryter med samfunnets normer for kjønn på andre måter også får et vern mot hatkriminalitet. I tillegg ble ordlyden homofil orientering endret til seksuell orientering. Dermed får også de av oss som er bifile eller bryter med normer for seksualitet på andre måter et vern.

I løpet av de siste årene har vi sett en dramatisk tilbakegang i rettighetene til mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet i deler av Øst-Europa. Ungarn har fjernet alle rettigheter for personer som bryter med kjønnsnormen, Polen annonserer LHBT-frie soner, og i Russland er det ikke lov med såkalt «skeiv propaganda».

Tendensen til et tøffere ordskifte ser vi også her til lands, både i kommentarfelt og i kronikkform i mediene. Kjønn og kjønnsmangfold er temaer som vekker sterke følelser, og tilsynelatende kan hvem som helst få hvilke som helst teorier om kjønn på trykk – med påfølgende eksplosjon i kommentarfeltet.

Det er skremmende å se hvilke karakteristikker og nærmest konspiratoriske budskap som fremføres, og respekten for menneskeverdet og enkeltindividet drukner i beskyldninger og skremmebilder om farlige teorier og radikale ideologier. Men vi er ikke ideologi – vi er mennesker.

Uansett om vi snakker om homo-reinen i Tromsø, vernet i straffeloven, seksualitetsundervisning eller mangfold og inkludering, kan vi fremover støtte oss på Tromsø kommunes slagord: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø.

Når du snakker ned transpersoner, ikke-binære, homofile, skeive, lesbiske, panfile, bifile eller kjønnsflytere, eller mener at de skeive har det for godt, håper jeg du tenker over hvilke signaler du sender ut og hvordan det påvirker den som leser. Vi må ha plass til all slags rein.

Jeg slår i alle fall et slag for

Kjærlighet

Alltid

Uansett