Med stor interesse har jeg fulgt diskusjonen om «homo-reinen», eller bruken av regnbuefargene i kommunevåpenet for å hedre kjærlighet, likeverd og toleranse i anledning av en ikke gjennomførbar Arctic Pride-festival.

Jørgensen har helt rett når han påpeker at kommunevåpenet må behandles med ærbødighet og at det (helst?) ikke skal forandres, slik det står på kommunens nettside.

Der står det også at våpenet «ikke brukes på slik måte at det kan oppfattes som privat kjennetegn eller ved at det sammenstilles med private kjennetegn».

Tobias Hübscher har skrevet innlegget. Foto: Trond Tomassen

Forvekslinger

skal av innlysende grunn ikke forekomme:

Kommunevåpenet er et viktig symbol for en kommune, dvs. for en gruppe mennesker som lever i lag i en region med – eller under – et politisk styre. Det kjennetegner og avgrenser det offentlige fra det private.

Ordet symbol på norsk stammer fra det latinske symbolum, som betyr «symbol» eller «trosbekjennelse», et ord som kommer fra det greske symbolon, det vil si kjennetegn. Symbolon er igjen dannet av de greske ordene syn, altså «sammen», og ballein, «å kaste». Opprinnelig betegnet symbolon et kontrollmerke eller igjenkjenningstegn som var laget ved at et stykke tre eller bein ble brukket i to deler for å danne et par som kunne passe sammen ved kontroll. (Kilde: Wikipedia)

Våpen er emblemer med symbolsk innhold som tradisjonelt ble brukt på våpen, som for eksempel på skjold. Derfor er kommunevåpenet også utformet som et skjold (norrønt skjǫldr, egentlig 'kløyvd trestykke').

Heraldikk er læren om våpenmerker. Det er strenge regler i heraldikken for former og farger som brukes i våpen. I en stridssituasjon mellom grupper med ulike syn har det tradisjonelt vært helt avgjørende at fiender og venner skal kunne gjenkjenne hverandre for å ikke slakte ned egen gruppe.

Et enkelt og entydig kjennetegn var avgjørende for å kunne skille mellom det antatt gode og de antatt onde, det forhatte og det skjønne. I Europa har det heldigvis vært våpenhvile en god stund, derfor er vi kanskje ikke lenger så bevisst disse forholdene.

Men det er fortsatt slik at menneskegrupper kjemper mot hverandre med våpen i hendene. De slakter hverandre ned for sitt politiske system og for symbolet som kjennetegner systemet.

Et symbol fører sammen og det skaper samtidig splid. Slik sett er et symbol et paradoks.

Men regnbuen er et symbol av annen natur. Den symboliserer en høyere «makt» enn den mennesker kan utøve. Den står for troen på ubegrenset fred og i kristen tro for Guds omsorg for alt det skapte. Regnbuen er et symbol på mangfold, variasjon og fellesskap.

Ikke det verste symbolet for et nyskapende kommunevåpen, kanskje?

«Homo reinen» kan minne oss på at vi alle «bare» er medmennesker, at skiller i verdens menneskehetsfamilien er kunstige, og at ingen har rett til å påtvinge noen andre et bestemt livs «syn» med makt.

Derfor tenker jeg at «Homo-våpenet» er et fint innslag i en noe trist tid, samtidig som jeg mener at Jørgensens innvending har vært veldig viktig for å bevisstgjøre bruken av våpen.

Jeg tenker også at det er på tide at «Homo sapiens», det vise menneske, bærer sitt navn med ærbødighet.