Debatt:

Ett steg frem og to tilbake!

At det ennå i 2020 finnes politikere der ute som for alt det er verdt prøver å forsvare det faktum at kvinner tjener vesentlig mindre enn menn, er ikke annet enn pinlig!

OPPTATT AV LIKELØNN: Kristian Fagerli, politisk nestleder i AUF i Troms.  Foto: Håkon Steinmo

meninger

For utover dette så er det fint lite Daniel Hansen Masvik tar opp i sitt innlegg i iTromsø mandag 16 november.

At kvinner utgjør om lag halvparten av arbeidsstyrken i Norge er udiskuterbart. Det faktum at kvinner også tjener mindre enn menn og at kun hver fjerde toppleder i Norge er kvinne er også et faktum. Dette uavhengig av hvor lite Masvik ønsker å snakke om det. Fordi en ting skal være sikkert; at når over 60 prosent av de som fullfører høyere utdanning er kvinner, samtidig som de bare besitter en fjerdedel av topplederstillingene, så er dette en kobling som ikke engang den tidligere studentparlamentslederen klare å finne en fornuftig forklaring på.

Hvordan denne skjevheten er drevet av det som i innlegget kalles «frie likestilte mennesker» kan nok få andre enn Masvik selv forklare.

Når et av de reddende argumentene som presenteres er at dette er kvinnenes egen feil, fordi menn verdsetter høyere lønn mer i tillegg til at kvinner selv søker seg til lavtlønte yrker, da blir det synlig at dette ikke er annet enn et desperat forsøk på å forklare en skjevhet i samfunnet som Masvik ser ut til gladelig å ville beholde!

Bedre blir det ikke når hans eneste konklusjon på innlegget er at vi ikke kan gjøre noe med dette på bakgrunn av at det ville være ulovlig å betale kvinner mer per time enn menn. Når dette er konklusjonen på et innlegg i en så viktig debatt så bidrar dessverre ikke Masvik til annet enn å bringe debatten om likestilling og likelønn ned på et pinlig lavt nivå.

For dersom dette er et tema som virkelig vakte interesse, så ville innleggets forfatter i hvert fall prøvd å opplyse seg selv med at det også finnes andre gode løsninger på denne viktige problemstillingen.

Det vi kan gjøre og det vi må gjøre er å fordele tiden på arbeidsplassen, stillingene og forpliktelsene på en langt bedre måte enn hva vi gjør i dag.

Derfor vil AUF sørge for en todeling av foreldrepermisjonen slik at tiden utenfor arbeid deles likt mellom mor og far. I tillegg til dette så må vi i mye større grad bruke aktiv kvotering for å få kvalifiserte kvinner inn i lederstillinger i statlige og kommunale selskaper. På toppen av dette må rådgivertjenestene på ungdoms- og videregående skoler tilpasses til å kunne veilede elever inn på fornuftige karriereveier som tar hensyn til deres kompetanse og interesser uavhengig av kjønn og øvrig forutsetning.

At vi på en dag der vi skal reflektere, tenke fremover og kjempe for de rettighetene vi alle fortjener er nødt til å forsvare at denne viktige kampen fortsatt er verdt å kjempe, er kun pinlig for alle involverte.

Men så lenge vi må bruke tid på å overbevise tidligere fremtredende politikere om at dette er en kamp å kjempe, fremfor å bruke tid og energi på kampen i seg selv, så vil vi fortsette å ta ett steg frem og to tilbake!