Norske nettselskaper planlegger å investere rundt 135 milliarder i vårt felles strømnett de neste ti årene, ifølge Norges vassdrags- og energiverk (NVE). Noe av dette skyldes at nettet er gammelt, men det skyldes også at behovet for strøm øker. Og ikke minst at behovet for å bruke mye strøm på samme tid øker. Dette er investeringer vi alle som strømbrukere må være med å betale for. Alle tiltak som gjør det mulig å utnytte eksisterende nett smartere vil redusere eller utsette investeringer og kostnadene for fellesskapet. En større verktøykasse med flere løsninger enn bare å bygge mer nett gir mulighet til å velge riktig tiltak til riktig tid og beholde lav nettleie.
Strømnettet på Senja
står i dag foran store utfordringer. Sterk vekst innen fiskerinæringen betyr at behovet for energi øker. I dag opplever befolkningen og næringslivet på Husøy og i Senjahopen avbrudd og korte spenningsfall som resultat av et overbelastet strømnett. Toppmoderne anlegg som benytter avansert robotikk i prosesseringen av fisk trenger ikke bare mye kraft, men også stabil spenning og ‘ren’ strøm. Spesielt oppstår utfordringene på vinteren i den mest intense delen av fiskesesongen, når energibehovet hos foredlingsindustrien er som størst og samfunnet ellers bruker mye strøm til oppvarming. Dette fører ofte til produksjonsstans og økonomisk tap for næringa.
Tradisjonelt har man
løst denne type utfordringer med å bygge nytt linjenett. Å bygge nytt nett koster ikke bare penger, det tar også lang tid. Det kan også oppstå interessekonflikter tilknyttet nye linjetraseer. Hensyn til natur, tradisjonell bruk og friluftsliv må ofte veies opp mot forsyningssikkerhet og næringsinteresser. I prosjektet Smart Senja jobber Troms Kraft konsernet, teknologiaktører, Universitetet i Tromsø (UiT), næringslivet og lokalsamfunnet sammen for å finne smarte tiltak for å utnytte eksisterende strømnett på best mulig måte. Prosjektet er støttet av ENOVA og vil vare til og med 2025.
Smarte løsninger på fremtidens utfordringer
I løpet av neste høst skal to store batteripakker installeres på Husøy og i Senjahopen. Disse batteriene vil bidra til å jevne ut belastningen på nettet og slik forhåpentligvis redusere mye av de problemene som industrien på Nord-Senja opplever. Forut for dette installerer vi nå avansert måleutstyr slik at vi tydelig an se hva som skjer i nettet før og etter installasjon av batteriene.
I tillegg utvikler prosjektet et system for utkobling av mindre kritisk forbruk i de periodene hvor belastningen på nettet er størst. Dette gjøres gjennom en såkalt markedsplass for utkobling der strømkundene prissetter sitt forbruk og netteier kjøper utkobling for en kortere periode når dette er nødvendig. Her ble det allerede i sommer, som første prosjekt i Norge, gjennomført en vellykket test der deler av forbruket til fiskeindustrien ble koblet ut automatisk i en time. I løpet av vinteren skal det også gjennomføres tester der husholdningene bidrar med lignende utkobling.
Fleksibilitet betyr ikke at du må stenge ned og finne fram parafinlampa og primusen, eller at du må stå opp midt på natta å koke middag eller vaske klær for å spare strømnettet. Typisk forbruk som kan kobles ut i en kortere perioder er varmtvannstank, varmekabler i gulv og kjølelager. Målet er å finne løsninger som ikke går utover komfort og som nettopp gjør at industrien kan opprettholde normal drift.
Det jobbes også med å se på hvordan lokal små- og mellomskala fornybar kraftproduksjon fra sol og vind tilknyttet industrien kan benyttes til å løse de lokale energiutfordringene. UiT har i samarbeid med elever og lærere installert solceller på skolene på Husøy og i Senjahopen. Disse anleggene blir i dag benyttet i undervisningen og bidrar til å gi oss kunnskap om de lokale solforholdene.
Fremtiden er elektrisk
Løsningene som vi nå utvikler og tester ut gjennom Smart Senja prosjektet vil komme til nytte for samfunnet på Nord-Senja, men det vil også ha betydning for resten av landet. Utfordringene med overbelastet strømnett er noe vi ser andre steder og som vi vil oppleve mer av i årene som kommer. Det er ikke bare lading av elbiler som krever mer av vårt felles strømnett. De kommende årene vil vi også se en fremvekst av elektriske løsninger innen både buss- og fergedrift og innen kystfiskeflåten. Det er liten tvil om at fremtiden er elektrisk. Denne samfunnsutviklingen vil gjøre at det blir trangt om plassen i nettet, derfor må vi bruke strømnettet på en smartere måte og nettopp dette håper vi å bidra til gjennom vårt initiativ på Senja.