Fra sidelinja:

Et slag i magen

Norwegian er et norsk flyselskap som ikke får låne mer penger av staten. De skal kanskje avvikles fordi de allerede har lånt seg over pipa.

DIREKTERUTER: Flyene som går direkte til og fra utenlandske destinasjoner – som Norwegians London-rute – er med på å holde trafikktrykket oppe på Tromsø lufthavn.  Foto: Jon Terje Eiterå

meninger

Alle vet vel at ingen er så utsatt som flyselskaper i disse koronatider. De har ikke kunder lenger. Norwegian har nå bare seks fly i drift her i landet. Derfor stuper inntektene og etterlater store hull på inntektssiden der de trengs for å betale leasinger og annet for å holde kreditorene unna flyparken.

Vi vet også at nordmenn flyr mer enn alle andre. Det kommer selvsagt av at mange av oss har råd til det, men også fordi vi ikke har andre alternativer. Det går ikke tog nordover lengre enn til Fauske eller Bodø. Derfor fremstår landet som et attraktivt flymarked i normale tider. Wizz-Air har landet her og vil være til stede når koronaepidemien avtar. Trondheim er nå blitt en slags base for det ungarske selskapet.

Hermann Kristoffersen   Foto: Knut Jenssen

Wizz-Air klarer seg bra som et lavprisselskap. De konkurrerer med selskaper som Ryan-Air og andre med lav pris. Norwegian er også i denne kategorien.

Det rare med flybransjen er at der de kommer fra, blir de verdsatt av myndighetene i landet. Da går ofte staten inn med penger for å holde konkurrenter unna. Det gjør at mange land har egne flyselskaper som de holder liv i med offentlige penger. De kaller det da for vital infrastruktur som det må holdes liv i.

Noen steder er staten gått inn som eier i selskapene for å sikre dem enda bedre. Slik er SAS eid av Danmark og Sverige. Norge solgte seg nylig ut av SAS og gir heller ikke penger til selskapet. I landet vårt har vi bare Norwegian som et helnorsk, globalt flyselskap. Også har vi lille Widerøe som flyr dyrt mellom lokalrutene i landet.

Hvorfor ville ikke staten låne mer penger til Norwegian? Var det bare for at pengene var usikre og at en kanskje aldri ville få dem igjen? Man kunne risikere at de havnet i USA og andre steder der selskapet hadde lånt penger, sa statsrådene. For lånene er store og stygge i dette selskapet. Nesten femti milliarder av dem. Mengder av fly selskapet har kontroll på står nå på bakken og venter at tiden skal komme når de igjen kan fly og tjene penger.

Hvorfor er Norge så annerledes enn andre land når en har med flyselskaper å gjøre? Hvorfor i særdeleshet er det lille Venstre og forsvinnende lille KrF som har fått jobben med å forklare dette synspunktet? Hvor er store Høyre som alltid har villet fremstå som et næringsvennlig parti? Nå er de borte fra medielandskapet og sørget for at Norwegian fikk denne knyttneven i magen som styreleder Jacob Schram sa det.

Hvordan vil det se ut her i landet om Norwegian går konkurs eller blir kjøpt opp av noen andre? Om flyparken blir kastet ut i markedet, blir delt opp og stykket ut til andre slik at den røde nesen forsvinner fra flyplassene, da fins det ingen flyselskaper fra Norge som markedsfører landet vårt lenger, og alt norsk forsvinner ut i tomme luften. Uten å være noen varm tilhenger av statsdrift vil ikke det å eie infrastruktur være det verste man kan innlate seg på.

For oss her nord er en konkurs for Norwegian et skrekkscenario. Sist bare SAS fløy hit kostet det nesten en månedslønn å fly til hovedstaden vår. Om Norwegian drukner i regninger, kan SAS få dette monopolet sitt tilbake og skru opp prisene. Man snakker så lett om at Wizz-Air kanskje vil fly nordover eller at noen andre vil ta over og konkurrere med SAS, men dette vet vi ingenting om. Vi blir da utsatt for det som til enhver tid vil lønne seg for en eller annen. Kanskje blir det Wizz-Air eller det blir noe annet. Wizz- Air og forholdet deres til hevdvunne rettigheter for ansatte får selv statsministeren vår til å holde seg på bakken.

Kanskje blir ikke Wizz- Air lenger her i landet enn kolonialbutikken Lidl ble det i sin tid. De ble regelrett frosset ut det gode kolonialselskap og måtte pelle seg hjem til Tyskland igjen fordi ingen ville ha noe med dem å gjøre av de samme grunnene.

Kanskje er det nå blitt slik at ingenting er sikkert lenger. Kanskje er det full konkurranse overalt for tiden. Ingenting skal tilhøre nasjonalstaten lenger. Alt er blitt marked og alle konkurrerer med alle om å levere de beste tjenestene til oss. Eller gjør de det?

Hvorfor er det i så fall bare vi som har oppdaget det? Hvorfor vegrer regjeringa seg for å støtte norske arbeidsplasser i krisetider for å spare noen kroner av fondsmidler? Har de ingen idé om hvordan dette landet vil se ut i fremtiden når vi ikke eier noe som helst? Det eneste vi sitter igjen med blir bare et vagt minne over noe som var en gang.

Dette kan komme til å bli stygt for mange.

For Norwegian som kanskje må til skifteretten.

For landet nord for polarsirkelen som kan miste et rimelig flytilbud.

For Norge som står ribbet tilbake uten et nasjonalt flyselskap som det kunne ha sikret seg et grep på nå.

Men mest av alt blir det pinlig for regjeringen vår som aldri forsto seg på infrastruktur og ikke engang la to pinner i kors for å sikre seg kontroll over den.