Debatt:

Langsundforbindelsen: 1 milliard kroner dekkes av ferjeavløsningsmidler og bompenger

Forfatteren av innlegget mener fylkesadministrasjonen har begått en grunnleggende feil når de har regnet på finansiering av Langsundforbindelsen.

Foto: Ronald Johansen 

meninger

I juni i år inngikk regjeringspartiene og Frp en avtale om å forbedre fergeavløsningsordninga fra 2021. De erkjente at det for staten var mye mer lønnsomt å gi tilskott til et tunnellån med 45 års nedbetalingstid enn å betale underskudd på fergedrift til evig tid.

I forbindelse med forliket lanserte avtalepartnerne 10 aktuelle prosjekt i Norge. Fra Nord-Norge ble det tatt med ett prosjekt: Langsundforbindelsen. Og regjeringa holdt sine løfter om forbedring.

Per-Willy Amundsen (Frp) ba i Stortingets skriftlige spørretime om svar på hva Langsundforbindelsen kunne påregne å få i fergeavløsningsmidler i 2021.

Svaret fra Nikolai Astrup i KMD kom 3. november: 10,6 millioner. Med en årlig økning på 2,5 % vil beløpet etter 45 år utgjøre knapt 860 millioner. Det er 500 millioner mer enn hva tilsvarende beregning for 2020 ville ha gitt.

Karlsøy kommune og Langsundforbindelsen hadde et møte med fylkesråd Kristina Hansen 26. oktober i år.

Etter møtet satte fylkesadministrasjonen opp et regnestykke for finansiering av Langsundforbindelsen. Prosjektramme: 1,2 milliarder. MVA-kompensasjon: 191,6 millioner. Bompenger: 154 millioner. Lånefinansiering: 854,4 millioner. Fergeavløsningsmidlene ble forutsatt å dekke 359,3 millioner. Med ei gjennomsnittlig kalkulasjonsrente på 4,5 % p.a. stipulerte administrasjonen fylkets årlige nettokostnader til å bli mellom 40 og 50 millioner de første 15 år.

Jeg antar at det er dette regnestykket som er blitt presentert for fylkespolitikerne i høst.

I dette oppsettet er det en grunnleggende feil: Fergeavløsningsmidlene er korrekt beregnet for 2020, men de er 500 millioner mindre enn det Langsundforbindelsen vil oppnå fra 2021. Fergeavløsningsmidler og bompenger vil dekke vel 1 milliard av prosjektets kostnad.

Fylkesadministrasjonens valg av gjennomsnittlig kalkylerente skal jeg forbigå i taushet. Men rentekostnadene for de første 10 år kan jeg med stor grad av sikkerhet fastslå. På henvendelse til kommunalbanken i forrige uke fikk jeg opplyst at fylkeskommunen i dag kan få et tunnellån til 1,6 % rente p.a. med 10 års bindingstid.

Kommunalbankens egne prognoser tilsier ikke særlig økning de nærmeste åra.

Jeg har brukt det samme lånebeløp som fylket og har satt renta til 1,8 % p.a. Regnestykket blir da slik: Fylkets nettoutgift det første året blir 22 millioner. I år ti er den sunket til vel 17 millioner. Gjennomsnittet: 20 millioner pr. år.

I mediene har fylkespolitikerne den senere tida vært opptatt av to forhold innen samferdselssektoren:

  • Staten gir mindre i tilskott til fylkesveiferger enn til riksveiferger. Det skaper økonomiske utfordringer.
  • Det er stor frykt for at de nye fergeanbud blir dyre. Her kommer nye krav som går både på fergemateriell og opprusting av fergeleier.

Med stor sannsynlighet vil fylket får en betydelig nettoutgift på fergedrift i fremtida.

Kontrakten for ferga mellom Hansnes og Stakkvik går ut i 2024. Da må forbindelsen erstattes av ei ny og moderne ferge, samt elektrifisering av fergeleiene.

I et tiårsperspektiv vil fylket trolig måtte betale adskillige millioner i tilskott til fergedrifta over Langsundet. Det er penger som må brukes, uansett om de går til tunnel eller ferge.

Etter budsjettvedtaket fra desember 2019 ligger Langsundforbindelsen inne i fylkets økonomiplan med 950 pluss 41,1 millioner kroner. (41,1 millioner er allerede brukt på prosjektet). Fergeavløsningsmidlene vil fra 2021 utgjøre cirka 860 millioner. Med det er Langsundforbindelsen fullfinansiert.

Nå er det på tide å komme videre. Vedta en foreløpig finansieringsplan og sett prosjektet ut på ekstern kostnadsvurdering, slik statens retningslinjer krever. Det vil gi den nødvendige informasjon om kostnadene ved prosjektet.