En årlig nedstyring av oppvekst og utdanningssektoren i Tromsø oppleves som helt uforståelig, særlig gitt situasjonen nå under koronapandemien hvor mange barn og unge ikke har fått det tilbudet de har rett på. En rapport fra koordineringsgruppa som ser på tilbudet til sårbare barn og unge, konkluderer med at kostnadene kan bli veldig store for den enkelte – og for samfunnet – om det forebyggende og avhjelpende tilbudet til sårbare barn og unge ikke blir prioritert. (Statusrapport 1 – 2020, Bufdir)
Forklaringene, eller snarere bortforklaringene på hvorfor barn og unge ikke skal prioriteres i Tromsø, synes å variere i takt med ulike politiske skifter.
Denne historiens paradoks har dog ikke endret seg; Budsjettplanen – eller Handlingsprogram 2021 – 2024 som er det nåværende offisielle navnet på budsjettet til Tromsø kommune, har på den ene siden en tydelig verdiforankring i FNs bærekraftsmål, mens det samtidig serveres et kuttforslag som ikke kan beskrives som noe annet enn et verdimessig bomskudd.
Første kapittel i handlingsprogrammet, kalt «Veikart til fremtidens kommune», er prydet med et bilde av tre smilende barn i et klatrestativ og inneholder blant annet mål om å gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen og voksenlivet. Videre skal Tromsø kommune levere gode og forsvarlige tjenester både til dagens og morgendagens Tromsøværinger.
Kontrasten til de fine, trygge, fremtidsrettede målene og de smilende barna er nærmest ufattelige, når det foreslås å kutte drøye 36 millioner kroner i skolebudsjettet i 2021. Allerede i dag bryter Tromsø kommune opplæringsloven ved at minstenorm for lærertetthet ikke oppfylles ved flere av byens skoler.
Tar vi med kutt i seksjon Barn og familie, kutt i seksjon Barnehage og kutt i seksjon Kultur, skjønner man at barn og unge skal betale prisen for at Tromsø kommune sliter økonomisk.
Kommunedirektørens begrunnelse for millionkuttet i skolebudsjettet er at man har en forventning om en elevtallnedgang de neste fire årene.
En forventet nedgang på 45 elever neste skoleår fordelt på kommunens 38 grunnskoler tilsvarer i gjennomsnitt om lag 1,2 elever pr skole. Dette medfører med andre ord ikke færre antall klasser eller færre lærerstillinger i Tromsøskolen, og dermed heller ikke reduserte kostnader. Kommunedirektørens påstand om lavere behov for grunnskoletjenester fremstår som tallmagi uten noe som helst rot i den virkelige verden.
Det som dog merkes i den virkelige verden, er at de siste års kutt i budsjettene i avdeling for oppvekst og utdanning har ført til at laget rundt barnet er blitt sterkt svekket. Denne nedstyringen av sektoren har som konsekvens at budsjettplanens mål om å gi barn og unge et godt utgangspunkt for å mestre hverdagen kommer til å bli svært vanskelig å nå – om ikke umulig.
Heldigvis har vi fornuftige politikere i Tromsø, som i motsetning til kommunedirektørens forslag, forhåpentligvis ønsker å prioritere barn og unge når Handlingsprogram 2021 – 2024 skal behandles av kommunestyret 16. og 17.desember.