Både dagens brukere av korttidsplassene og vi som nettopp er blitt pensjonister er alle oppriktig bekymret. Plassene har blitt foreslått nedlagt år etter år, men det har ikke vært politisk vilje for dette. Politikerne i kommunen har stemt ned forslag om nedlegging. De har sett verdien av tilbudet. Det håper jeg politikerne også ser denne gangen.
Lakselvbukt bo- og servicesenter er svært viktig for bygda. Vi er redd for at nedleggelse av korttidsplassene kan være starten på en avvikling av flere tilbud. Selv om ikke alle tenker at det å måtte flytte til byen er uoverkommelig, er det en hel generasjon eldre som er bekymret for nettopp det.
De eldste eldre er ikke vant med byliv og ståk. De er vant med trygge, kjente omgivelser. Derfor er det viktig at Tromsø kommune ikke legger ned korttidsplassene i Lakselvbukt. Det å bo og leve i utkanten av Tromsø er fint, men også noe som skaper bekymring med tanke på det å bli gammel og ikke kunne bo hjemme. Det å ha et godt helsevesen i nærmiljøet er en trygghet.
I avisinnlegget ser jeg at seksjonsleder for hjemmetjenesten Roar Evjen sier at korttidsplassene i Lakselvbukt skulle ha vært lagt ned for lenge siden. Utsagnet hans forundrer og uroer meg når jeg vet at tidligere forslag om nedlegging har blitt stemt ned i kommunestyret – kommunens øverste organ.
Det betyr at korttidsplassene i Lakselvbukt fortsatt er i drift. Derfor oppleves seksjonslederens uttalelse som svært betenkelig. Det fremstilles som at i Lakselvbukt har de vært trassige, de har nektet å lytte til administrasjons nedleggingsforslag. Vil derfor bare igjen minne om at det ikke har vært politisk vilje til å legge ned plassene.
En annen tanke som slår meg når det sies at det skal være like helsetjenester i Distrikts-Tromsø: Hvordan skal denne likheten praktiseres? For meg så oppleves det at likhet i seksjonslederens innlegg betyr at alle eldre som bor i distriktet MÅ flytte fra sitt nærområde når de blir gamle og skrøpelige.
I mitt unge pensjonisthode så burde det heller være slik at alle distrikt hadde korttidsplasser for sine eldre. Derfor må jeg si meg enig i debattinnlegg til vår lokalpolitiker Mari-Ann Benonisen som foreslår å gjenåpne korttidsplassene på Sjursnes. Da vil begge disse bygdene få et tilbud nær der folk bor.
Det som er styrken ved Lakselvbukt bo- og servicesenter er at samme personale jobber i hjemmesykepleien og på korttidsplassene. De eldre kjenner personale før de flytter inn på senteret. På den måten blir overgangen fra å bo hjemme og til oppholdet på senteret ikke så stor. Det er uansett en bøyg å flytte fra hjemmet sitt, så selv det å flytte inn på senteret i Lakselvbukt, er for mange en stor belastning og en stor overgang. Likevel er overgangen fra å bo i et lite miljø til å måtte flytte til en stor og ukjent institusjon i byen enorm.
For meg er det også vanskelig å forstå uttalelsen fra den øverste lederen av helseavdelingen i kommunen, konstituert avdelingsdirektør for helse og omsorg Margrethe Kristiansen, hvor hun sorterer begrunnelsene og argumentene i kortsiktige og langsiktige løsninger. Det er uansett snakk om at kommunen har lagt ut anbud om å kjøpe private korttidsplasser, samtidig som de foreslår å legge ned egne kommunale plasser. Jeg tillater meg å mene at det virker underlig med tanke på samhandling/samordning i avdelingen.
Til slutt inviterer jeg administrasjonen på helseavdelinga til Lakselvbukt for å lytte til brukere, pårørende, pensjonistforeninga, utviklingslaget og lokalbefolkningen. For på den måten kan vi lettere få til en god dialog, og kanskje finne nye og bedre løsning