Her i sin egen hjembygd begynte han å gå sine første skritt da han var liten. Senere ble det skolegang og arbeid. Han giftet seg og fikk barn samtidig som de drev gårdsbruk med mange geiter. Her har han et nettverk av familie og venner og ikke minst har han en sterk kjennskap til stedet.

Enkelte ganger når jeg er på besøk peker han utover fjorden og viser meg plasser der han tidligere brukte å fiske. Når vi er ute og kjører i bygda, så forteller han ivrig historier og viser meg gårder og steder. Steder i bygda der han har vært og hjulpet til med bygningsarbeid og plasser der alle har bidratt i dugnader. Han har mange minner og han husker mye fra et langt levd liv.

Lakselvbukt bo og servicesenter driver det jeg vil kalle for den ideelle næromsorgen. Det er de samme sykepleierne og helsefagarbeiderne som lenge hadde vært og hjulpet min svigerfar da han bodde hjemme, som senere møtte han den dagen han flyttet til senteret i Lakselvbukt.

Han trengte ikke å bli kjent med mange nye ansikter. For meg som pårørende føles det som en sømløs og behagelig overgang fra hjemmet. Når svigerfar trengte mere hjelp i det daglige, var hjelpen å finne i nærmiljøet og i kjente omgivelser. Det gjør at jeg klarer å slappe av og vite at han har det bra. Han er der han hører til, i hjembygda si.

Dette er kjernen i all distriktspolitikk. Jeg ønsker meg bygder og byer der menneskene får leve i fred og hvor mulighetene skapes i fellesskapets kloke og varme omfavnelse. En god distriktspolitikk er kanskje ikke noe som opptar den urbane befolkningen, men hvis vi alle skulle flytte inn til Tromsø by, ja da vil det bli trangt om plassen!

Vi ønsker vel alle at mennesker kan få lov til å bo der de ønsker å bo? Vi er vel alle enig i at tvangsflytting ikke er veien å gå i 2020? Argumentet om å spare penger ved å legge ned de fire korttidsplassene i Lakselvbukt holder ikke. Pasientene som bor der, betaler til sammen cirka. 700.000 kroner i året. Slik jeg forstår det driftes disse plassene nesten gratis for kommunen. Det jeg vet er at Tromsø kommune har leid fem plasser i Karlsøy kommune for 7 millioner kroner årlig (!), så hvordan kan de si at det er dyrt å drifte plassene vi har i Lakselvbukt?

I denne saken har det vært utrolig stille fra politikerne våre. Unntaket er for to politikere som bor i Lakselvbukt, men hva mener partiene egentlig sentralt i Tromsø? Hvis ingen partier vil stå frem å uttale seg om hva de står for, hvordan kan jeg da få vite hvilke partier som vil arbeide og engasjere seg for et verdig liv også ute i distriktet i Tromsø kommune?