27. november lanserer regjeringen en ny nordområdemelding med den klingende undertittelen «Mennesker, muligheter og norske interesser i nord». Tittelen forplikter, og fylkesrådet forventer at regjeringen følger opp med faktisk innhold og premisser som løfter landsdelen, både på kort og lang sikt.

Nordområdemeldingen må være retningsgivende for øvrig sektorpolitikk, og i så måte gjenspeile seg i nasjonale budsjett, tilskuddsordninger og prioriteringer. Det må være større fokus på samfunnsutvikling enn ved forrige korsvei i 2017. Troms og Finnmark fylkeskommune (TFFK) har i forkant av meldingen gitt klare innspill på viktige premisser og tiltak i meldingen.

Den arktiske region, Troms og Finnmark, er den eneste i Norge som grenser til tre land. I vår region finnes sterke kompetansemiljøer, et nært folk-til-folk-samarbeid og sentrale internasjonale samarbeidsinstitusjoner og møteplasser.

Regjeringens nordområdepolitikk må støtte og videreutvikle de etablerte institusjonene og samarbeidsrelasjonene i Arktis, Barentsregionen og Nordkalotten. Det må innenfor nordområdepolitikken være et forsterket fokus på barentssamarbeidet og den avgjørende betydning grenseoverskridende samarbeid har for utvikling i nord.

Folk-til-folk-samarbeidet med Russland er et viktig bidrag i den norske utenrikspolitikken. Samarbeidet bidrar til lavspenning, samt økt kunnskap og forståelse på begge sider av grensen. Meldingen må også legge premisser for en proaktiv tilnærming ovenfor EU på områder som påvirker nordområdene.

Det svært viktig at ordningen for differensiert regional arbeidsgiveravgift videreføres. Her må regjeringen på nasjonalt nivå også være tydelig overfor EU slik at arbeidsplasser opprettholdes og utvikles i distriktet.

Ungdom har deltatt i høringsprosessene til meldingen og gitt klare råd. Det er viktig å knytte ungdommen tettere med i prosesser, og lytte til og ta i bruk deres innspill for samfunnsutviklingen i nord. Befolkningsnedgangen i vår region må møtes med aktive politiske grep. Forhåpentligvis gir nordområdemeldingen gode premisser, slik at fremtidige generasjoner ønsker og har muligheten til å bygge og leve sine liv i nord.

Fylkesrådet mener kompetanse, kunnskap og arbeidskraft er avgjørende for videre utvikling i nord. UiT – Norges arktiske universitet og Samisk høgskole må gis et konkret samfunnsoppdrag knyttet til nordområdepolitikken, med tilhørende økte bevilgninger til høyere utdanning i nord.

Vi forventer mer desentralisert utdanning. Forskning på nord må skje fra nord – det må satses på forskningsmiljø som kjenner landsdelen og som kan dra med seg det lokale næringslivet. For næringene er det avgjørende at regionen ikke bare er en råvareeksportør, men en verdiskaper og leverandør av kunnskap.

Det er viktig at meldingen inneholder tiltak som bidrar til at bedriftene i landsdelen kommer stadig «høyere opp i verdikjeden», og at de økonomiske ringvirkninger igjen blir større i regionen.

Nordområdemeldingen bør etablere en satsing som bygger opp Tromsø, den arktiske hovedstaden, som et knutepunkt for omlegging til det grønne skiftet. Dette må skje i nær kobling til miljøer og de industrisatsinger som foregår i øvrige deler av regionen. For å sikre økt kompetanse og arbeidskraft må samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidsmarkedsaktører på Nordkalotten støttes opp under gjennom meldingen.

Det må være sammenheng mellom nordområdemeldingen, prioritering i Nasjonal Transportplan (NTP) og regionale rammer. NTP 2022–33 må sees i direkte sammenheng med den helhetlige samfunnsutviklingen i Troms og Finnmark. Våre byer, distrikt og lokalsamfunn er avgjørende for å opprettholde verdiskaping, bosetting med forsyningssikkerhet og suverenitetshevdelse i nord.

Dagens infrastruktur er ikke dimensjonert, opprustet eller modernisert godt nok for en fremtidig bærekraftig næringsutvikling. Derfor må bygges videre på en bærekraftig «Kyst til marked strategi» og arbeidet innenfor Barents Transportplan må få økt prioritet. Nordøstpassasjen vil være mer i fokus de kommende år.

Flytilbud er viktig for oss i nord. FOT-rutene er en del av kollektivnettet i vår region og er en særdeles viktig offentlig tjeneste for befolkning og næringsliv i Troms og Finnmark. Flyrutene binder vår enorme region sammen og er sentral for postgang, pasientreiser og for beredskap ved stengte veier. Rutene er også viktig for Forsvaret.

Det er viktig at staten gir større økonomiske rammer som sikrer rutetilbudene og utvikling for befolkningen i nord når fylkeskommunen skal overta ansvaret.

I 2020 ble sekretariat for Regionalt nordområdeforum med en ansatt etablert i Vadsø. Etableringen var viktig for å få kontinuitet i arbeidet med å løfte fram saker som er betydningsfulle for oss i nord, og for god dialog mellom regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg overtok Troms og Finnmark, i samarbeid med Nordland, forvaltningen av tilskuddsordningen Arktis 2030 (25,5 millioner i 2020).

Tilskuddsmidlene skal bidra til å støtte opp under regjeringens nordområdepolitikk. Samtidig har bevilgningene av regionale utviklingsmidler blitt drastisk redusert gjennom de siste årene. For at fylkeskommunen skal ha økonomisk handlingsrom til å iverksette viktige samfunns- og næringslivsprosjekter, er det igjen behov for økning i regionale utviklingsmidler.

Troms og Finnmark fylkeskommune skal fortsatt være en regional utviklingsaktør og ha en forsterket samfunnsutviklerrolle, men forutsetningene vi fikk med regionreformen ga svært lite til dette samfunnsoppdraget. Oppgavene vi fikk var få og underfinansiert. Fylkesrådet har forventninger til at regjeringens nordområdemelding bidrar til fornyet optimisme og muligheter for vår region.