Fra sidelinja:

(By)-Stranda uttrykker byens tilstand

Spaltist Ron Røstad mener vi må tenke nytt hvis vi skal utvide sentrum, men at (By)-Stranda er så nytt at han ikke vet hva han skal tenke.

(By)-Stranda. 

meninger

Av og til kommer prosjekter i avisene som kan sette kaffen i vrangstrupen for enkelte. Denne gangen er det Pellerin sin visjon om (By)-Stranda, en prosjekttittel med en litt uvanlig skrivemåte. Det skal bli en lokal versjon av Tjuvholmen i Oslo, og den foreslås bygd på en utfylling i sundet rett sør for Prostneset.

Kanskje vi kan se (By)-Stranda som et uttrykk for noe fundamentalt ved byens tilstand? På den ene siden skal det bygges flere boliger i og rundt sentrum. Samtidig er det nesten umulig å utvide sentrum. I gamle dager ble byene utvidet ved at man fortsatte å bygge der byen sluttet, gjerne høyere og tettere enn i de eldre bydelene. Men i dag slutter jo byen i Kaldfjord.

Svaret er derfor fortetting i etablerte boligstrøk, omdanning av industriområder eller utbygging av de gjenværende tomtene. Pellerin sin løsning er å bygge ut det eneste stedet der sentrum kan utvides, nemlig i vann. Fordelene er mange. Flere boliger i sentrum. Nytt sentralt byrom. Mulighet til å begynne med blanke ark. En kanal mellom dagens kai og den nye bydelen, som kanskje kan kalles for Tromsøyseinen, noe Nordens Paris godt kan ha.

Spaltist Ron Røstad  Foto: BJØRN RASCH

Illustrasjonene er nydelige. Etter påkledningen å dømme, og det at folk oppsøker skygge under store parasoller, er det over 25 grader og knallsol den dagen bildene ble «tatt». Nederst i venstre hjørne på et av bildene står et forlatt kafébord med to fulle glass øl. Man kan lett tenke seg at et nyforelsket par lot drikken være for å gå rett opp i leiligheten og kose seg. Man kan også kjøpe fisk fra en fiskebil som heter Wahaca’s FESK! noe som er en fin detalj. Arkitektene er NielsTorp+ de samme som tegnet vellykkede Rødbankkvartalet, The Edge og det nye «Matservice». Prosjektet kan ikke være i tryggere hender.

Så er det mulige betenkeligheter. Strømforhold i et sund som blir stadig trangere. Det skal visst ha vært disse strømmene som i sin tid ble brukt som argument mot at Tromsø skulle legges til Tromsø og ikke Tjøtta utenfor Harstad. Skip og båter må kunne navigere seg inn og ut av Prostneset, og inntegnede jeteen på (By)-Stranda ser ut til å være en hindring.


Debatt:

Byutvikling med mennesker i sentrum

Hva må til for å skape et levende og attraktivt sentrum i Tromsø? Vi tror det handler om å sette menneskene som bor her i sentrum.


Øya skal bygges i en lun krok som i dag brukes til havneformål. Vet vi med sikkerhet at denne delen av havna kan ofres for fremtiden? Byens ansikt fra sundet og fra fastlandet vil dramatisk endres, og preges av boliger; man kan hevde at en så sentral og viktig front før brukes til offentlige formål. At folk bor i sentrum høres fint ut, «et levende sentrum» høres enda finere ut. Samtidig høres «privatisering» ut som noe man vil unngå.

Men det ene følger jo det andre. Er dette en del av sentrum som ikke skal domineres av boliger? Prosjektet endrer siktforhold, blant annet mellom sundet og det nye konserthuset i Mack-kvartale: Noen siktlinjer er viktigere enn andre. Hvordan vet vi hvilke som er viktigst?? Kanskje det skulle lages en verneordning for siktlinjer, der de blir tildelt verneklasse 1, 2 og 3, litt på samme måte som hus deles inn i verneklasser.


FRA SIDELINJA:

«Senja var faktisk mer enn jeg kunne tåle»

Man kan ikke kjøre mer enn et kvarter før Vest-Senja byr på en ny wow, skriver spaltist Ron Røstad.


En sikt som bør ha verneklasse 1, er sikten fra Prostneset til Malangsfjellene. Dette er et av de få utpustpunkter, der kontakten med byens omgivelser kan oppnås. Siktlinjer ut av en by skal være få, men de skal være gode. (By)-Stranda vil sperre denne sikten. I tillegg vil området være byggeplass med mye tungtrafikk i mange år.

Det er lettere å like prosjekter som fullfører et ufullstendig kvartal eller ferdiggjør en ny bydel eller en omdanning som er i gang. Det er mange steder hvor jeg tenker at her mangler det noe. Som på

Strandveien (hvorfor skjer det ingenting på tomtene rundt HT?) eller Stakkevollveien. For ikke å snakke om Strandgatekvartalet. Men jeg har aldri tenkt at «her mangler det ei millionærøy!»


Fra sidelinja:

Den enkle løsningen for Skippergata er å stenge den for trafikk

Spaltist Ron Røstad vil gjøre Skippergata fra Bispegata til Bruhodet bilfri.


Skal sentrum, som er vanskelig å utvide, utvides må vi tenke nytt. (By)-Stranda er definitivt nytt. Det er så nytt at jeg ikke vet hva jeg skal synes om det. Men foreløpig heller jeg mot tvil. Én ting er sikkert. Skal ambisjonene om betydelig flere boliger i sentrum realiseres, må det introduseres en ny skala eller en ny struktur. Dagens ramme for sentrum holder ikke. (By)-Stranda er et godt eksempel på hvor fremmed det nye Tromsø kan virke til å begynne med.

Det er lett å engasjere seg mot slike nye og radikale forslag. Jeg takker Pellerin for å være konstruktiv og nytenkende, og jeg håper det kommer flere virkelig friske innspill, enten de blir realisert eller ikke.