Tidligere denne måneden kom Jan-Gunnar Winther med kronikken «Samling i nord» på Nordnorsk debatt. Der fremholder han at vi som bor i nord har et særlig ansvar for å samle oss om å maksimere verdiskapingen i denne landsdelen så full av ressurser. Sjøl om han ikke nevnte Nord-Norgebanen som et virkemiddel, blei jeg brått rykka tilbake fem år i tid da jeg fikk tak i boka «Nordspor. Jernbanen til Boris Gleb.»
Boka er skrevet av kulturarbeider, politiker, skolemann og forfatter Ola Jonsmoen fra Alvdal. Denne merkelige samtidssatiriske fabelromanen er utgitt i 1995, året etter at Stortinget hadde stemt ned bygging av Nord-Norgebanen. Den slutter slik: «Det er ikkje godt å vite kvar hunden ligg begraven. Men ein stad må det vere. Det er min påstand». Og utsagnet «Det var i den tida ingen ville bygge jernbane til Finnmarka, enda alle sa dei ville», drog meg til Alvdal for et møte med forfatteren.
I løpet av samtalen kom det fram at han i sitt lange liv aldri hadde vært borti et så viktig nasjonalt prosjekt som Nord-Norgebanen, og som hadde bølga att og fram over så lang tid, uten å ha blitt realisert. På mitt spørsmål om hvor han trodde hunden kunne være begravd, svarte han kort at det måtte være i mangel av den store unisone enigheten.
Men det fins vel neppe et prosjekt av en slik størrelse som Nord-Norgebanen der en kan forvente fullstendig enighet? Derimot er en samling i nord fullt mulig. Bølgene har langt ifra lugna seg. En ny motstandstsunami kan se ut til å bygge seg opp.
I programmet «Helgemorgen» på P2 ganske nylig var sjeføkonom, Jan Ludvig Andreassen, i diskusjon med Kriss Rokkan Iversen (MDGs nasjonale nestleder) om distriktspolitikk. Uten at Nord-Norgebanen var tema, brukte han de siste sekundene av sendinga til plutselig å hevde at det ville være mer hensiktsmessig å dele ut hundrevis av tusenlapper til folk som var misfornøyde med transporttilbudet i nord. «Heller det enn denne monolitten av en jernbane», sa han. Der og da skrudde han like godt prisen på Nord-Norgebanen opp til 200 milliarder.
Motstandsbølgen fra i fjor toppa seg med samme slags retorikk fra diverse andre økonomer og forskere:
Verdensrekord i sløsing av skattebetalernes penger
Unyttige ting bør betales privat
Eliten i nord setter fyr på tusenlapper
Nord-Norgebanen fortjener ikke å bli båret fram i nasjonale medier
En åpenbar voldtekt av norske skattebetalere
Det som derimot ikke er lause, udokumenterte påstander, er opplysningene forsker Kjetil Skogrand ved Institutt for forsvarsstudier kom med i si bok, lansert i november 2004. Ifølge Skogrand planla toppledelsen i Forsvaret i et møte 25. januar 1951 med forsvarsministeren og andre i Forsvarsdepartementet å gjennomfør den brente jords taktikk i Finnmark etter tysk mønster.
Knapt sju år etter tvangsevakuering av befolkninga og total nedbrenning av bygninger, blei det bestemt å gjenta «operasjonen» ved eventuell sovjetisk invasjon. Møtereferatet blei gradert strengt hemmelig, men etter nedgraderinga så sent som i 2004, hadde Skogrand tilgang til disse opplysningene.
Nå kan vi vel puste letta ut, for hunden ligger vel ikke lenger begravd her heller?
Men trenering og motstand mot realisering av Nord-Norgebanen er fremdeles like uforståelig.
Et eksempel på trenering er Regjeringens bebuda konseptvalgutredning (KVU) like før fjorårets valg (noen måneder før utløpsfristen for høringsinnspill på deres egen 2019-utredning. Dette blei fremstilt som en gladsak, siden alt av transport i hele landsdelen nå skulle utredes på ny, herunder også Nord-Norgebanen. Over et år senere foreligger bare et utfordringsnotat, kalt «KVU Nord-Norge». Der er Nord-Norgebanen tildelt fem linjer. Fremdriftsplanen her er om mulig enda mer urovekkende: "En ferdig KVU bør foreligge våren 2024 som grunnlag for behandling av Nasjonal transportplan (NTP) 2026 – 2037!
Heldigvis fins nå et nystifta Arktisk Jernbaneforum for jernbanelause Troms og Finnmark. I sin plan for brei samhandling fremholder de
Behovet for å få godstransport vekk fra vei og over på skinner
At jernbanen vil knytte sammen regioner til et mer velfungerende bolig- og arbeidsmarked, og dermed endre den negative befolkningsutviklinga
At jernbanen bedrer næringslivets konkurransevilkår ved å minske ulempene med de lange avstandene
At jernbanen vil føre til betydelig reduksjon av trafikalt klimagassutslipp
Kort sagt er dette ganske likelydende med stortingsmann Meier Foshaug sin hundre år gamle påstand: «Å bygge Nord-Norgebanen er en livsviktig betingelse for utvikling i nord».
Arktisk Jernbaneforum er nok innforstått med at en KVU bare gir grunnlag for å bestemme hva en konsekvensutredning (KU) skal omfatte. Å påbegynne en KU kan bestemmes av Stortinget ut fra grunnlaget som allerede fins i dag. Derfor er det fullt mulig å få en NTP-behandling av Nord-Norgebanen i Stortinget førstkommende vår.
Det er på høy tid med progresjon i denne saken, og få slutt på maktbruk og lureri for å hindre at bygging av Nord-Norgebanen skal skje.