Debatt:

Trenering og motstand mot realisering av Nord-Norgebanen er fremdeles like uforståelig

Det er på høy tid med progresjon i denne saken, og få slutt på maktbruk og lureri for å hindre at bygging av Nord-Norgebanen skal skje, skriver Hilde Sagland fra styret i Tromskomiteen for jernbane.

  Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

meninger

Tidligere denne måneden kom Jan-Gunnar Winther med kronikken «Samling i nord» på Nordnorsk debatt. Der fremholder han at vi som bor i nord har et særlig ansvar for å samle oss om å maksimere verdiskapingen i denne landsdelen så full av ressurser. Sjøl om han ikke nevnte Nord-Norgebanen som et virkemiddel, blei jeg brått rykka tilbake fem år i tid da jeg fikk tak i boka «Nordspor. Jernbanen til Boris Gleb.»

Boka er skrevet av kulturarbeider, politiker, skolemann og forfatter Ola Jonsmoen fra Alvdal. Denne merkelige samtidssatiriske fabelromanen er utgitt i 1995, året etter at Stortinget hadde stemt ned bygging av Nord-Norgebanen. Den slutter slik: «Det er ikkje godt å vite kvar hunden ligg begraven. Men ein stad må det vere. Det er min påstand». Og utsagnet «Det var i den tida ingen ville bygge jernbane til Finnmarka, enda alle sa dei ville», drog meg til Alvdal for et møte med forfatteren.

I løpet av samtalen kom det fram at han i sitt lange liv aldri hadde vært borti et så viktig nasjonalt prosjekt som Nord-Norgebanen, og som hadde bølga att og fram over så lang tid, uten å ha blitt realisert. På mitt spørsmål om hvor han trodde hunden kunne være begravd, svarte han kort at det måtte være i mangel av den store unisone enigheten.

Men det fins vel neppe et prosjekt av en slik størrelse som Nord-Norgebanen der en kan forvente fullstendig enighet? Derimot er en samling i nord fullt mulig. Bølgene har langt ifra lugna seg. En ny motstandstsunami kan se ut til å bygge seg opp.

I programmet «Helgemorgen» på P2 ganske nylig var sjeføkonom, Jan Ludvig Andreassen, i diskusjon med Kriss Rokkan Iversen (MDGs nasjonale nestleder) om distriktspolitikk. Uten at Nord-Norgebanen var tema, brukte han de siste sekundene av sendinga til plutselig å hevde at det ville være mer hensiktsmessig å dele ut hundrevis av tusenlapper til folk som var misfornøyde med transporttilbudet i nord. «Heller det enn denne monolitten av en jernbane», sa han. Der og da skrudde han like godt prisen på Nord-Norgebanen opp til 200 milliarder.

Motstandsbølgen fra i fjor toppa seg med samme slags retorikk fra diverse andre økonomer og forskere:

  • Verdensrekord i sløsing av skattebetalernes penger
  • Unyttige ting bør betales privat
  • Eliten i nord setter fyr på tusenlapper
  • Nord-Norgebanen fortjener ikke å bli båret fram i nasjonale medier
  • En åpenbar voldtekt av norske skattebetalere

Det som derimot ikke er lause, udokumenterte påstander, er opplysningene forsker Kjetil Skogrand ved Institutt for forsvarsstudier kom med i si bok, lansert i november 2004. Ifølge Skogrand planla toppledelsen i Forsvaret i et møte 25. januar 1951 med forsvarsministeren og andre i Forsvarsdepartementet å gjennomfør den brente jords taktikk i Finnmark etter tysk mønster.

Knapt sju år etter tvangsevakuering av befolkninga og total nedbrenning av bygninger, blei det bestemt å gjenta «operasjonen» ved eventuell sovjetisk invasjon. Møtereferatet blei gradert strengt hemmelig, men etter nedgraderinga så sent som i 2004, hadde Skogrand tilgang til disse opplysningene.

Nå kan vi vel puste letta ut, for hunden ligger vel ikke lenger begravd her heller?

Men trenering og motstand mot realisering av Nord-Norgebanen er fremdeles like uforståelig.

Et eksempel på trenering er Regjeringens bebuda konseptvalgutredning (KVU) like før fjorårets valg (noen måneder før utløpsfristen for høringsinnspill på deres egen 2019-utredning. Dette blei fremstilt som en gladsak, siden alt av transport i hele landsdelen nå skulle utredes på ny, herunder også Nord-Norgebanen. Over et år senere foreligger bare et utfordringsnotat, kalt «KVU Nord-Norge». Der er Nord-Norgebanen tildelt fem linjer. Fremdriftsplanen her er om mulig enda mer urovekkende: "En ferdig KVU bør foreligge våren 2024 som grunnlag for behandling av Nasjonal transportplan (NTP) 2026 – 2037!

Heldigvis fins nå et nystifta Arktisk Jernbaneforum for jernbanelause Troms og Finnmark. I sin plan for brei samhandling fremholder de

  • Behovet for å få godstransport vekk fra vei og over på skinner
  • At jernbanen vil knytte sammen regioner til et mer velfungerende bolig- og arbeidsmarked, og dermed endre den negative befolkningsutviklinga
  • At jernbanen bedrer næringslivets konkurransevilkår ved å minske ulempene med de lange avstandene
  • At jernbanen vil føre til betydelig reduksjon av trafikalt klimagassutslipp

Kort sagt er dette ganske likelydende med stortingsmann Meier Foshaug sin hundre år gamle påstand: «Å bygge Nord-Norgebanen er en livsviktig betingelse for utvikling i nord».

Arktisk Jernbaneforum er nok innforstått med at en KVU bare gir grunnlag for å bestemme hva en konsekvensutredning (KU) skal omfatte. Å påbegynne en KU kan bestemmes av Stortinget ut fra grunnlaget som allerede fins i dag. Derfor er det fullt mulig å få en NTP-behandling av Nord-Norgebanen i Stortinget førstkommende vår.

Det er på høy tid med progresjon i denne saken, og få slutt på maktbruk og lureri for å hindre at bygging av Nord-Norgebanen skal skje.