Debatt:

Mer makt til elever eller politikere

Forfatterne bak dette debattinnlegget begrunner hvorfor regjeringen foreslår å gi elevene fritt skolevalg.

Forfatterne bak debattinnlegget ønsker at elevene selv skal kunne bestemme hvilken skole de skal gå på.  Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

meninger

Debatten om fritt skolevalg har de siste dagene rast i mediene, også her i nord. Regjeringen har etter en grundig prosess konkludert med at man skal ha fritt skolevalg i hele landet, og har bedt Utdanningsdirektoratet om å utarbeide en modell som kan innføres fra 2022. Nordlys mener regjeringens forslag vil bidra til økte forskjeller mellom elever. Fylkesrådet i Troms og Finnmark er mest opptatt av at beslutningene om hvor elevene skal gå på skole nå blir flyttet ut av fylkestingssalen.

Høyre mener elevene selv er de beste til å vurdere hvilke skole de skal søke seg inn på, og at fritt skolevalg bidrar til å gi mer makt til elever og mindre makt til politikere.

Cecilie Mathisen og Kristen Albert Ellingsen, fylkestingsrepresentanter Troms og Finnmark Høyre 

Vi ønsker derfor å gi Nordlys rett i en ting, dette handler om ideologi. Høyres grunnsyn er at flest mulig beslutninger skal kunne tas av folk selv, og med minst mulig innblanding fra politikere. Dette bør også gjelde i skolepolitikken. Det er overraskende at det er så stor motstand mot at elever, sammen med sine foreldre, selv skal få gjøre seg opp en mening om hvilken skole som passer best.

Advarslene mot fritt skolevalg har det ikke manglet på fra motstanderne. Det påstås at dette vil skape A- og B-skoler, at distriktene vil oppleve folkeflukt og at elever ikke lenger vil komme inn på nærskolen sin. Det er feil. For skeptikerne kunne det ha vært en idé å ta en titt på de fylkene som har praktisert fritt skolevalg og høre hvilke erfaringer de har gjort seg.

I Finnmark har man hatt fritt skolevalg i mange år. Det ble innført etter forslag fra Arbeiderpartiet og SV som hovedarkitekt bak skolepolitikken i gamle Finnmark fylkeskommune. Erfaringene viser at denne ordningen har vært en suksess.

Om lag 90 prosent av elevene kommer inn på det som er førstevalget deres. Fritt skolevalg i Finnmark har vært så suksessfullt at når fylkesråd for utdanning, Bjarne Rohde (SV) foreslo å skrote fritt skolevalg og dele opp Finnmark i tre inntaksområder møtte han stor motstand. Elever, samtlige videregående skoler i Finnmark, lærere og rektorer anbefalte alle å videreføre fritt skolevalg i Finnmark. Fylkesråden tok tilbakemeldingene til seg, og trakk sitt forslag om tre inntaksregioner.

Om skeptikernes advarsler om fritt skolevalg var riktige, hvordan kan det da ha vært så vellykket i Finnmark, vårt største geografiske fylke?

Regjeringens forslag vil dessuten gi fylkeskommunene muligheten til å tilpasse reglene for de regionale forholdene. Men elevene skal sikres en rett til å kunne velge en annen skole enn sin nærskole.

For de aller fleste elever så er nærskolen et godt og riktig valg. Der får de undervisningen, utdanningsløpet og nettverket de trenger og ønsker seg. Derfor velger også de aller fleste elever å gå på nærskolen sin.

For noen elever vil det likevel ikke være et riktig valg. De kan av ulike grunner ønske seg en annen plass. Det kan være for å velge en skole som gir et undervisningstilbud som passer den enkelte bedre, fordi de har opplevd å bli mobbet i sitt miljø og ikke orker nye år med det samme, eller for at de har familie de ønsker å bo hos en annen plass mens de går på skole.

Når man gir folk muligheten til å ta egne beslutninger vil det alltid være noen som mener at man burde valgt annerledes. Noen politikere mener at elever bør gå på nærskolen sin for å opprettholde et skoletilbud i distriktet. Høyre mener at skolevalget skal være opp til den enkelte elev og ikke politikere. Derfor foreslår regjeringen nå å flytte makta fra politikere til elevene.