Erlend Rian var Tromsøs ordfører gjennom i 16 år, i perioden 1980–1995. Erlend Rian var en jovial og pragmatisk politiker. Selv om han var Høyremann, likte Erlend å snakke med alle folk, både i og utenfor politikken. Han var opptatt av å samarbeide med andre partier. Derfor ble han også oppfattet som folkets ordfører, og var en av landets mest populære.

Erlend Rian var interessert i kunst og kultur, og var svært stolt da Tromsø kunne åpne sitt eget Kulturhuset i 1984. Spesielt godt likte han lyrikk. Dronning Sonja og Kong Harald var på privat besøk flere ganger hjemme hos han og Ellen i Drammensveien 500. På hjemmekontoret hang det utallige bilder og minner fra et langt liv i offentligheten. Og det lå digre stabler med aviser langs veggen. Som tidligere avismann var Erlend Rian en hund etter nyheter, og han leste alt han kunne komme over.

Erlend Rian var også opptatt av idrett. Han gledet seg stort over at Tromsø bygget seg opp på nasjonalt nivå i basketball og volleyball, i tillegg til fotball, i hans periode som ordfører. Han jobbet utrettelig med å få bygget flere idrettshaller i Tromsø.

Erlend Rian fikk gjennomslag for store samferdselsprosjekter, som bygging av tunnel gjennom Tromsø og til fastlandet. Bensinavgiften «50-øringen« var også Erlend Rian sitt verk. Dette var en lokal avgift som ble innført i 1990 med Stortingets godkjenning. Den ekstra 50-øringen, som Tromsøs innbyggere måtte betale for hver fylte liter bensin, har finansiert gang- og sykkelveier, fortau, fartshumper, kollektivfelt, sentrumstangenten og gatebelysning i byen vår.

Erlend var en kunnskapsrik politiker og kjent for sine svært gode taler. En gang ble han roset for sin evne til å improvisere. Erlend svarte da at ingen ting var improvisert. Hvert eneste ord og rekkefølgen av ordene var et resultat av grundig forarbeid.

Han var også svært dyktig til å lede kommunestyremøtene i sin tid som ordfører. Erlend hadde alltid et smil om munnen og en god replikk, samtidig som det var struktur på møtene. En gang gikk en kvinnelig representant fra SV på talerstolen. I det hun skulle legge frem saken, sa hun: Herre Gud, nå glemte jeg det jeg skulle si. Da svarte Rian kjapt: Det holder å si ordfører.

Erlend hadde tenkt å gi seg som ordfører etter 12 år i stolen, men ble overtalt til å fortsette. Dermed fikk Erlend fire perioder som ordfører. I partiet Høyre ble Erlend Rian ansett som landsdelens "høvding" på linje med Erling Nordvik og Martin Buvik. I årene 1986–1988 var Erlend 2. viseformann, sammen med Rolf Presthus (formann) og Kaci Kullmann Five (1. viseformann).

Erlend var ikke redd for å stå opp mot Høyre når han var uenig. I 2005 meldte han seg ut av partiet i protest, blant annet fordi han ville ha et mer løsningsorientert og engasjert Høyre i eldre- og helsepolitikken. I 2011 var han imidlertid tilbake i politikken igjen. Han takket ja til å stå på sisteplassen på Høyres liste til kommunevalget. Den tidligere ordføreren var imidlertid så populær at med et stort antall kumuleringer klatret han tilbake til en plass i kommunestyret.

Han takket ja til å stå på sisteplassen på Høyres liste til kommunevalget. Den tidligere ordføreren var imidlertid så populær at med et stort antall kumuleringer klatret han tilbake til en plass i kommunestyret.

Som menneske var Erlend engasjert, lyttende og omsorgsfull. Han var opptatt av at menneskene rundt han skulle ha det bra. I 2012 fikk Erlend nye naboer, en alenemor fra Sudan med seks barn. Erlend og kona Ellen inviterte raskt flyktningfamilien som gjester i huset, og barna ble Ellen og Erlend sine nye "barnebarn".

Erlend Rian vil begraves i Oslo. Familien vil ta initiativ til minnestund i Tromsø når koronarestriksjonene oppheves, og det er bedre muligheter for å samles.

Våre tanker går til kona Ellen og Erlend sin familie, som har mistet en bauta.

Med stor takk lyser vi fred over Erlend Rian sitt minne.