Museumsstyret avsatte direktøren på dagen i et videomøte i mars, på et grunnlag som fremdeles virker uklart, museet måtte som alle andre stenge ned, de har store problemer med å rekruttere en ny direktør, kan vi lese, og museet befinner seg følgelig i en sårbar situasjon.

Men problemene synes ikke skapt av eksterne krefter. Da det stormet som verst i vår hevdet imidlertid mange å se at ytre aktører kunne være tjent med en slik utvikling med et museum i limbo og dermed rom for å gjøre grunnleggende endringer i lokalisering og innhold. Særlig ambisjonene i Bodø og Nordland på kulturområdet ble nevnt. Der har man jo behov for å fylle Europeisk Hovedstad med innhold. Jeg har ikke sansen for konspirasjonsteorier og syntes det var for fantasifullt.

Nå kan vi imidlertid lese at noen ikke bare har snakket sammen, men ambisjonene er blitt offisielle henvendelser fra Nordland fylkeskommune om permanent etablering av NNKM også i Nordland og Bodø. Der i gården jobbes det raskt og med god fremdrift mens Troms og Finnmark fylkeskommune har brukt et par år på intern krangel.

Nordland fylkeskommune viser egentlig mer engasjement og ambisjoner for NNKM enn museet har fått i vertskommunen Tromsø eller gamle Troms Fylke i de tiårene museet har eksistert. Det er til ettertanke og bør være et varsku. En grunn til manglende lokalt engasjement for NNKM kan være at museet er fullt statlig finansiert og dermed mindre påkoblet lokale og regionale strukturer, i motsetning til Hålogaland Teater eller Tromsø Internasjonale Filmfestival TIFF.

Men Nordland fylkeskommune engasjerer seg altså nå, med initiativ til en permanent avdeling av museet i Nordland. I et innlegg i Avisa Nordland i april i år skriver Nordlands Fylkesråd for kultur om ambisjoner for en satellitt av NNKN i Nordland. Nå, et halvt år senere beskriver fylkesråden ambisjoner for magasin, konservering og fagfolk.

Så, vil Tromsø kommune og det nye storfylket engasjere seg for museet? Og hvordan kan den videre utviklingen bli? Og hvordan bør den bli? Ambisjoner og initiativ ser jeg på som grunnleggende bra, noen vi bør ha mer av i landsdelen. Der enkeltsaker har skapt et bilde av alenegang for Nordland (med Nord Universitet og PCI-saken friskt i minne) er det verdt å merke seg at fylket heldigvis har forpliktet seg til fornyet felles nordnorsk kultursatsing: den nordnorske kulturavtalen (DNNK), landsdelsrådet for kultur og Filmfond Nord.

Men spørsmålet er om Nordlands innflytelse og evner til initiativ og gjennomslag her ikke møtes av tilstrekkelig skepsis og motstand fra nord. I denne saken må museets og ikke Nordlands opplevde behov veie tyngst.

Min ambisjon for NNKM er et enda bedre, mer kompetent, relevant og interessant museum som er attraktivt for publikum og ansatte. NNKM var faktisk årets museum i 2017 og har sendt utstillinger til noen av de beste galleriene i verden, så det har holdt høy kvalitet. Det må sikres videre.

Museet skal primært vise kunst for publikum i nord og jeg ønsker at det i enda større grad blir en kraft og en samfunnsaktør som stiller spørsmål som er relevante for samtiden. I 2020 må man spørre: hva er et museum i dette århundret? Slike refleksjoner er fraværende i henvendelsen fra Nordland fylkeskommune slik jeg leser den. Lokalisering (til Bodø) for Europeisk Kulturhovedstad 2024 er det sentrale argumentet. Jeg har heller ikke registrert slik refleksjon i det lille vi får høre fra NNKM sitt styre.

Et kunstmuseum krever mye kompetanse, spesialiserte lokaler og tekniske forhold. Dette er kostbart og fagfolk er svært vanskelig å rekruttere. Det tok flere tiår å bygge NNKM opp til det det er i dag (i likhet med UNN og UIT). Da mener jeg fagmiljøet ved dagens NNKM er det man må bygge videre på, som en kompetanse-hub for kunst i Nord-Norge.

Det er åpenbart behov for visningssteder for kunst i Nordland, men det er det i Finnmark også. De samiske samlinger av kunst er verdens mest omfattende med 900 verk som er viktige og av høy kvalitet men uten et eget egnet bygg. NNKM i Tromsø har etter over tredve år en omfattende samling norsk og samisk kunst som både er deponert og i eget eie men mangler et tidsriktig magasin. Disse faktiske, eksisterende samlingene i nord har altså ventet på gode magasinfasiliteter i mange år. Og lokalene er så små at man ikke får vist kunsten.

Da blir det svært umusikalsk om Europeisk Kulturhovedstad 2024 skal fylle sitt plutselige behov for billedkunst på bekostning av konkrete og vedvarende behov andre steder i landsdelen. Europeisk Kulturhovedstad 2024 skulle jo komme hele landsdelen til gode og har fått bevilget store summer (100 millioner fra regjeringen og 150 millioner fra Sparebankens samfunnsløft).

Lå ikke billedkunst inne i dette? Søknaden var bredt støttet i landsdelen, også politisk fra Tromsø. Det blir da underlig å kreve ytterligere bevilgninger som sannsynligvis vil gå på bekostning av andre eksisterende behov for billedkunsten i landsdelen. Vil det egentlig si at den videre veksten ved NNKM skal skje i et nytt museum i Bodø? Dette er spørsmål vi må få svar på.

Nå er det på tide at ulike modeller for fremtidens NNKM vurderes på overordnet kunstfaglig grunnlag. Landsdelsrådet for kultur må engasjere seg. Selvsagt er det styret som bestemmer, men mange innspill og en opplyst debatt vil være av det gode. Tiden er kommet for å tenke mye større for NNKM, med tilstedeværelse med visningssteder i Troms og Finnmark og Nordland samt styrke kompetansen og magasinfasilitetene ved dagens museum i Tromsø.

Av dette er det magasin ved NNKM i Tromsø som haster mest. Det jobber jeg allerede for politisk opp mot ledelsen i Kulturdepartementet. På sitt verste blir dette nok en bykamp om knappe ressurser og oppstykking av et lite fagmiljø. På sitt beste kan denne saken bli et eksempel på godt samarbeid i en modell som gjør kaka større.

Heldigvis har vi slike erfaringer gjennom orkestersamarbeidet mellom Bodø og Tromsø og våre fylkeskommuner i Arktisk Filharmoni som markerer seg med mange produksjoner og høyt nivå. Men også der har driftige Bodø fått realisert det fantastiske konserthuset Stormen på få år, mens orkesteret spiller i det over tredve år gamle Kulturhuset med sine store begrensninger.

Erfaringene fra Arktisk Filharmoni og ’Stormen’ inspirerer. Planene for et nytt konsertbygg i et av Mackkvartalene i Tromsø går fremover. Til full støtte fra Bodø. Vi klarer å samarbeide. Vi kan skape sterke kunstinstitusjoner sammen, som utløser økt finansiering og bedre kvalitet. Men det må skje i forståelse for de samlede behovene i landsdelen og med solid kunstfaglig grunnlag. Da kan NNKM virkelig bli et museum for Nord-Norge. Det kan også gå helt galt.