Debatt:

Det langsiktige arbeidet med å styrke Forsvaret fortsetter

Regjeringens forsvarspolitikk har ett mål: Å styrke forsvarsevnen gjennom økte budsjetter, modernisering og reform. Vi har prioritert en langsiktig satsing på forsvar og sikkerhet. Det ser vi resultater av i dag, men arbeidet er ikke ferdig. Det fortsetter med den nye langtidsplanen for forsvarssektoren.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Terje Pedersen / NTB

meninger

Jeg er glad for at vi nå har kommet til enighet om helheten i langtidsplanen for forsvarssektoren, og at planen er styrket med nye tiltak i forhandlingene. Selv om det er uenighet rundt noen av tiltakene, så er det i dag bred enighet på Stortinget om behovet for å fortsatt satse på forsvar. Beslutningene må følges opp med penger.

I forsvarssektoren er investeringskostnadene høye og det tar lang tid å anskaffe nytt materiell. Det er avgjørende at de økte ambisjonene som kom gjennom forhandlingene finansieres slik at styrkingen av Forsvaret kan fortsette.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H)   Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Norge står i dag bedre rustet til å ivareta våre sikkerhetsinteresser i en verden i rask endring, takket være at vi har tatt grep og snudd utviklingen i Forsvaret. De siste årene har sikkerhetssituasjonen forverret seg, både i styrke og omfang – også utfordret av koronaepidemien. Norge må de nærmeste årene manøvrere i et utfordrende sikkerhetspolitisk landskap. Dette utfordrer norsk og alliert sikkerhet. Vi må ta høyde for en ytterligere negativ utvikling i våre nærområder.

Forsvaret i nord

Regjeringen vektlegger fremdeles å bidra til en stabil og forutsigbar utvikling i nord. Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde, og med denne planen prioriterer vi økt tilstedeværelse og beredskap i nord. Vi styrker evnen til å etablere nasjonal og alliert situasjonsforståelse, og vi styrker vår samlede evne til suverenitetshevdelse i nord. Forsvarets økte evne til å planlegge for, ta imot og operere sammen med allierte styrker bidrar til å øke NATOs troverdighet i nordområdene.

Vi styrker Brigade Nords operative evne med etablering av fire mekaniserte bataljoner. For å få økt ildkraft og operativ evne, anskaffer vi nye stridsvogner i Hæren. Innføringen av langtrekkende presisjonsild vil øke denne evnen ytterligere. Dette vil oppfylle et sentralt NATO-mål for Norge.


Leder:

Lover flere kontrakter til nordnorsk næringsliv

Fredag la regjeringen fram sin nordområdemelding. Fremleggelsen av nordområdemeldinger er en merkedag for nordnorske politikere i posisjon på Stortinget, som bruker meldingen som et sannhetsvitne på hvor mye Nord-Norge prioriteres.


Det blir økt aktivitet i Finnmark gjennom styrking av grensevakten, oppbygging av Porsangerbataljon og Finnmark landforsvar. Vi styrker Forsvaret med kapasiteter som ubåter, maritime patruljefly, oppgradering av luftvernsystemene, og F-35 kampfly. Disse strategiske kapasitetene vil være viktige for å styrke Forsvarets kampkraft i en fellesoperativ ramme.

Vi etablerer kadrebaserte enheter for vertslandsstøtte for å understøtte alliert mottak. Etableringen av den fremskutte basen for NATOs kampflyberedskap på Evenes er underveis og i rute. Porsangmoen og indre Troms skal videreutvikles samtidig som vi bygger opp nye avdelinger i Hæren. Ramsund orlogsstasjon videreutvikles blant annet for å huse ny innsatsskvadron i Marinejegerkommandoen.


Debatt:

Styrket beredskap i nord

Vi skal få sterkere sivil og militær beredskap i nord. Dette er en viktig del av den nye nordområdemeldingen, som regjeringen snart skal legge frem for Stortinget.


Øker bemanningen i 2021

Det har vært bred enighet på Stortinget om behovet for mer personell i Forsvaret. Forsvarets personellstruktur skal vokse med om lag 5 200 ansatte og soldater de kommende åtte årene, noe som utgjør den mest omfattende personellopptrappingen i Forsvaret på flere tiår. Vi er enige om å øke antall årsverk i Forsvaret til 310 allerede i 2021. Denne økningen skal innrettes i tråd med anbefalingene i forsvarssjefens råd.


Debatt:

Norge skal ta imot allierte ubåter på en trygg måte

Jeg er glad for å se at våre allierte er velkomne i Tromsø med sine ubåter, og vil bidra til et godt samarbeid slik at de nødvendige lokale beredskapsplanene kommer på plass.


Jeg forstår at noen kan være utålmodige, men det er viktig å huske på at flere av våre kompetansemiljø er små etter mange år med nedbygging etter den kalde krigen, og dette tar det tid å bygge opp igjen. Vi skal utdanne nytt personell og innføre nytt materiell med tilhørende nye bygg, samtidig som vi skal opprettholde beredskap og operativitet innenfor den tildelte økonomiske rammen. Det krever mye av Forsvaret.

En god plan har blitt bedre

Et annet sentralt tema fra behandlingen av langtidsplanen på Stortinget er nye helikoptre. Regjeringen har lagt vekt på at erstatningen for helikoptertypen Bell 412 skal gi en kapasitet som er bedre tilpasset spesialstyrkenes behov. Det er nå enighet om at det også skal etableres en helikopterskvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Det vil ta tid å utdanne flere piloter, og det vil kreve investeringer i materiell, bygg og anlegg. Dette arbeidet begynner nå.


Forsvarsministeren vil forklare «Førstegangstjenesten»-uttalelse

Frank Bakke-Jensen spøkte i et intervju med iTromsø at det var noen fellestrekk mellom Tanja Laila-figuren - nå forklarer han dette nærmere.


Vi forplikter oss til å fortsette satsingen på Forsvaret og vi forplikter oss til å gjennomføre de endringene og tiltakene som ligger i langtidsplanen. Forsvaret har blitt, og vil fortsette å være, bedre i stand til å løse sine oppgaver. Med enigheten som nå er oppnådd om langtidsplanen skaper vi nødvendig forutsigbarhet for veien videre. Det er bra for forsvaret av Norge. Vi må fortsette å styrke vår evne til å håndtere det uforutsette.