Fra sidelinja:

En ny «messias» fra innlandet

Anne Berit Figenschau har tatt over stafettpinnen i det lokale Høyre. De har flagget ambisjonen om å ta makta i Tromsø ved neste valg og spisser nå laget for å gjøre nettopp det.

SKRIVER OM HØYRE: Tidligere ordfører Herman Kristoffersen skriver om endringen i Høyre den siste tiden. Blant annet om førstekandidat Anne Berit Figenschau.   Foto: Ronald Johansen

meninger

De har nesten tre år på seg og når de starter allerede nå, har de gode muligheter for å lykkes. Én ting skal de ha i lokalpartiet deres. De legger raskt bak seg tidligere fiaskoer og folk som ikke har lyktes å vinne folket over tid. Hvor er ellers tidligere størrelser som Øyvind Hilmarsen, Line Fusdahl, Jens Johan Hjorth, Tor Arne Morskogen, Peter Reinholdsen og Vanja Terentieff blitt av?

Herman Kristoffersen, spaltist  Foto: Knut Jenssen

Tenker da på den perioden da de styrte høyreskuta og iverksatte tiltak som tok knekken på kommuneøkonomien i tiår fremover. Badeanlegget som ble lagt til Templarheimen, samt kostnadene ved det, er og blir en langsiktig katastrofe for Tromsø. Folkene som sto for dette måtte vekk. Ikke hjalp det med deres siste ordførerkandidat heller. Han het Hans Petter Kvaal og sitter nå som Høyres mann litt bortgjemt i kontrollutvalget.

Når de fjerner folk, går de ganske grundig til verks. I andre partier går taperne igjen som parlamentariske spøkelser. De dukker bare opp til overflaten når det er valg. De får ikke så mange stemmer lenger heller, men de er der.

Anne Berit er en ny førstekandidat som gjerne vil bli ordfører eller byrådsleder i byen. Hun jobber hardt og inngår allianser som kan bli verdifulle på litt lengere sikt. Å være fra en innlandskommune som er den eneste uten egen kystlinje i fylket kan vise seg å være nokså uproblematisk for en politiker som henne. Fisk og havbruk er slett ikke umulig å forstå seg på.

Det ble heller aldri noen kamp om posisjonene i Høyre siden den etter hvert så populære Erlend Svardal Bøe sannsynligvis havner på Stortinget etter valget neste høst. Han ville ellers vært en lei stabbestein å passere for Anne Berit Figenschau som har satt kursen sin mot ordførerkontoret i Tromsø. Med seg får hun dyktige folk. Sebastian Henriksen er en smart og moden politiker til tross for sine drøyt 20 år. Bakover på listene vil de fylle på med mange andre politikere som vil kunne sparke godt fra seg i kommunestyret om de vinner valget.

Partiet Høyre har også begynt denne perioden på en god måte. De sto fast på å bygge opp Arctic Center i Håkøybotn for å skape arbeidsplasser i regionen mens arbeiderpartigruppa under innflytelse av Tove Karoline Knudsen bråsnudde og nektet all hyttebygging i myra der ute. Dette har velgerne merket seg.

Så hva gjør Arbeiderpartiet med dette? Rigger de seg like godt til og forbereder seg grundig som Høyre gjør det? De fikk omtrent 18 prosent i kommunevalget her i byen og med de siste målingene i ryggen skal de være glade for å holde et slikt resultat i valget om tre år. Da trues de av Senterpartiet som godt kan bli større enn dem. Det kan også SV bli. Derfor må det nå gjøres noen politiske grep for at det skal virke tillitvekkende for velgerne.

Hva med kystsoneplanen? Vil man nok en gang forlange lukkede oppdrettsmerder når den kommer? Mange vet riktignok at det er fylkeskommunen som iverksetter tildelinger av rettigheter og bestemmer hvordan ting skal se ut, men et signal til næringen om lukkede anlegg kan fort få aktører til å ta andre valg når det gjelder plassering av merder i kommunene.

Oppdrett gir gode penger i slunkne kommunekasser og Tromsø vikler seg bare inn i problemer her. Få i næringen vil være i en kommune som ikke tar utfordringene innover seg. Dette må partiet ta et oppgjør med. Konkurransen med miljøkjemperne er en tapt kamp for partiet. De kan godt ha rett, men det kommer ikke til å vises i valgresultatet de første årene. Slik det er i dag har altså partiet skaffet seg en redusert troverdighet knyttet til privat næring.

Den andre saken handler om kultur. Partiet ble kjent som kulturpartiet i forrige århundre da det gikk mot strømmen og fikk nesten 40 prosent av stemmene i Tromsø. De vant to-tre valg på det. Det var en visjon og en retning som partiet ble kjent for utover landet. Nå tas kulturbudsjettet bratt ned til stor glede på ytre høyre.

Bibliotek og kulturskole får svi, samt det faktum at kultursjefen er fjernet merker man seg nå. På dette området må Arbeiderpartiet være ytterst forsiktig og ikke la den dårlige økonomien ta knekken på arvesølvet. Som faktisk er kulturen i Tromsø.

Det er slett ikke umulig for noen å gjøre et godt valg i ishavsbyen, men det må forberedelser til. En må finne folkene en vil ha på listene og en må flagge det ut slik at velgerne får det med seg.

Denne gang ser det imidlertid ut til at Høyre har forstått tegningen enda en gang. De har gjort dette før og vet hvordan de skal forvalte en ny «messias». Denne gang hentet fra innlandskommunen Bardu.