Det går mot en annerledes jul i et annerledes år, for oss alle. Selv om vi er mer alene, er dette året en fortelling om fellesskap. Vi er alene for hverandre, for de av oss som trenger det mest.
Så sier vi at «alt blir bra». Det er fint. Vi vil håpe og vi vil tro på det. Det kommer en vaksine. Vi vil møtes igjen, på jobb, på fest, konsert, kirkekaffe og fotballkamp.
Noen av oss har mistet mer enn andre da samfunnet stoppet opp. Ensomhet, sorg og avskjed er enda mer krevende. De av oss som er permitterte og arbeidsledige trenger mer enn vaksiner og klemmer. Mange melder at de savner fellesskapene, og å kunne delta i de vanlige aktivitetene.
Samtidig som det går mot en annerledes jul i Norge, hører vi fra Den norske kirkes egen hjelpeorganisasjon Kirkens Nødhjelp og fra våre søsterkirker i andre deler av verden, at de møter mennesker hver dag som bare kan drømme om et annerledes liv. Pandemien gjør at langt flere enn 100 millioner mennesker står i fare for å havne i ekstrem fattigdom. De mister grunnleggende trygghet for liv og helse. Pandemien har forsterket underliggende kriser og humanitære behov. FN varsler hungersnød i flere land. Krig og konflikt tvinger mennesker til oppbrudd og flukt. Forskjellene mellom vår rike vestlige verden og verdens fattige øker dramatisk.
Mange av oss vil savne å samles i kirkebenkene under samme tak julaften i år, der vi pleier høre juleevangeliet sammen, synge sammen, be sammen og gi en gave til de som trenger en julegave rett og slett for å overleve. Mange steder prøver man å tilby alternativer til vanlige gudstjenester, både arrangement ute, kirkevandring og digitalt overførte gudstjenester (både på nett og radio/TV).
Jula er barmhjertighetens og gavmildhetens tid. Også denne jula kan du og jeg gjøre noe for det globale fellesskapet, slik vi gjør hver jul. La oss sammen gi en gave digitalt, spesielt i dette annerledesåret. Som del av vår feiring av adventstidens og julens gode nyheter, deltar vi slik i et helt praktisk arbeid med å redde liv, lindre nød og fremme rettferdighet.
Utfordret av Kirkens Nødhjelp skrev Eivind Skeie for noen år siden et femte vers til sin kjente julesang «Tenn lys». Han føyde til: – Det er ikke nok at vi «bare» tenner lys i seg selv. Vi må også gjøre noe. Vi må handle.
Tenn lys for livets rikdom, for jord og luft og vann!
Tenn lys for fred og vennskap, for barn i alle land!
Må ingen være redde og mangle hjem og brød!
Tenn lys og håp i verden mot fattigdom og nød!