«Bærekraft» er et begrep det kan være vanskelig å få tak på. Det har ulik betydning for ulike mennesker i ulike sammenhenger. Likevel preger det alt vi gjør i næringsliv, forvaltning, akademia og som samfunn i vår tid. Vi er enige om at det vi gjør i dag ikke skal forringe ressurser og muligheter for fremtidige generasjoner.

Vi er alle opptatt av bærekraft, men begrepet er utfordrende å definere og operasjonalisere. Antakelig finnes det like mange tolkninger som næringsaktører. Vi har heller ingen felles prinsipper for bærekraft i havnæringene. Det er ikke fordi det mangler vilje eller fordi det ikke blir prioritert. Tvert imot ser vi en økende tendens til at norske næringsaktører tar bærekraft inn i sine strategier, rigger sine organisasjoner for dette, og rapporterer på bærekraft. Men man prioriterer forskjellige områder innen bærekraft, og tilnærmer seg konseptet på ulike måter. Et eksempel er at noen tenker bærekraft i sitt lokalområde, mens andre har langt mer globale perspektiver. Slike forskjeller er naturlige, men fører til at vi mangler et felles «språk» rundt bærekraft.

Havnæringene opererer i samme områder og deler ressurser. Vi deler også en ambisjon om å bevare disse ressursene, slik at vi kan høste fra havet i et evighetsperspektiv. Å enes om noen felles prinsipper for bærekraft vil støtte opp om dette. Det kan være prinsipper for hvordan man involverer andre aktører ved oppstarten av nye prosjekter, insentiver for større åpenhet rundt egen drift, eller å utvikle felles rapporteringsstandarder. Slike «kjøreregler» vil gi alle aktører som opererer i havet et felles utgangspunkt, samtidig som det gjør det lettere for den enkelte aktør å iverksette bærekraft.

Bærekraft har tre pilarer: miljø, samfunn og økonomi. Norske havnæringer bidrar med verdiskapning og sysselsetting her hjemme. Vi bidrar med mat- og energiproduksjon i en verden hvor befolkningen øker og havet blir en stadig viktigere kilde til slike ressurser. Vi bidrar med innovasjon og teknologiutvikling som vil løse klima- og miljøutfordringer. Generelt har norske havområder god miljøtilstand, og næringsaktivitet har relativt lave miljøutslipp. Der det likevel er utfordringer må vi strekke oss etter å bli bedre. Da kan bærekraftskonseptet være en nyttig veileder. Bærekraft må ikke handle om store visjoner med tilhørende rapporteringsplikt, men reell utvikling i riktig retning. For dem som lykkes, vil bærekraftig drift også vises på bunnlinjen.

Og norske havnæringer lykkes ofte. Her er tillit nøkkelen. I Norge har vi et tillitsbasert samfunn som står i en unik posisjon for å vise vei. For å smøre dette systemet er dialog helt sentralt. Vi ønsker velkommen fora hvor vi kan lytte til hverandre og i fellesskap finne løsninger.

Alt starter med å sette seg ned rundt samme bord. Der vil man også kunne skape felles prinsipper for bærekraftige havnæringer, slik at vi kan bevare våre rene og rike hav for fremtiden.

Skrevet av:

Liv B. Ulriksen, konsernsjef, Sparebank 1 Nord-Norge

Brit Lisa Skjelkvåle, instituttleder, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo

Erling Kvadsheim, spesialrådgiver, næringspolitikk / fagsjef, internasjonale forhold, Norsk olje og gass

Geir Ove Ystmark, adm. direktør, Sjømat Norge

Harald Solberg, adm. direktør, Norges Rederiforbund

Kristina Furnes, kommunikasjonsdirektør, Grieg Seafood

Mona J. Saab, president, NHO Reiseliv

Nina Jensen, adm. direktør, REV Ocean

Otto Gregussen, generalsekretær, Norges Fiskarlag

Siri Granum Carson, direktør, NTNU Oceans

Sven-Roald Nystø, spesialrådgiver, Árran – julevsáme guovdásj/lulesamisk senter

Svein Ove Haugland, adm. direktør, Norges Råfisklag

Toril Inga Røe Utvik, leder for nordområdeenheten, Equinor

Forfatterne er medlemmer av rådet til Senter for hav og Arktis.