Jan Alf Brodal ble født i Bergen den 24. november 1939, tok examen artium ved Sydneshaugen skole 1958 og historisk-filosofisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 1966 med fagkretsen engelsk, allmenn litteraturvitenskap og russisk hovedfag etter stipendopphold i Leningrad.
I årene som fulgte, hadde han flere studieopphold i Øst-Europa og forskjellige stillinger i landets kulturliv: kinosjef i Stavanger, lektor ved distriktshøyskolene i Volda og Bø, stipendiat ved Universitetet i Bergen før han ble ansatt som universitetsbibliotekar i Tromsø i 1979 – dette ble hans endelige arbeidsplass.
I Tromsø fikk han ansvaret for Russland og det øvrige Øst-Europa. Endelig kunne bibliotekets brukere føle seg sikre på at titler i kyrillisk skrift ble korrekt transkribert, men slike tekniske ting var likevel ikke hovedsaken for Brodal. Viktigere var det som lå bak tittelbladet – boken som kulturelt budskap.
Han var tidlig begynt som kulturskribent, ble den siste redaktør av tidsskriftet Profil før maoistene etter hvert rykket inn, og fortsatte hele tiden siden med formidling fra sitt vide kunnskapsfelt med hovedfokus på film og litteratur i Polen og Russland.
Det ble mange bidrag i aviser, bøker og tidsskrifter, og fremfor alt ble det en statelig rekke oversettelser, både prosa, hvor samlingen «Polen forteller» fra 1991 er et hovedverk, og poesi. Om den kunstneriske begavelse han fikk i arv (faren var konsertmester i Harmonien), ikke ble omsatt i musikk, fant den et verdig uttrykk i ordkunst, ikke minst i gjendiktning av nyere russisk og polsk lyrikk – og i Brodals egne dikt, som avslører mannens skarpe øye for kontraster.
Jan Brodal fikk en lang arbeidsdag på kulturens åker og høstet også fortjent ros. Polen hedret ham med ridderkorset av sin fortjenstorden. Men de senere årene ble ikke lette, for helsen sviktet, og i januar 2019 flyttet familien til hustruens hjemsted Austevoll, hvor han sovnet stille inn. Der ble han også begravet på sin fødselsdag den 24. november.
Våre tanker går til de etterlatte – Inger, Jon og Liv.