Ikke bare gir det ungdommene dårligere undervisning, det fratar mange muligheten til å utfolde og utvikle seg innenfor trygge fellesskap. Går regjeringens forslag gjennom vil det være skadelig for ungdommens psykiske folkehelse.

Formålet i Opplæringsloven er blant annet at skolen skal bidra til å «åpne dører mot verden og fremtiden» og at «elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.»

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Foto: Liz Buer

Forslaget til regjeringen står direkte i strid med opplæringsintensjonen. Ingen kan forankre en slik personlighetsutvikling i zoom-undervisning alene på barnerommet mens foreldrene er på jobb. Barn og unge trenger andre mennesker i fellesskap, de trenger uttesting, korrigering og konsekvensanalyse i et trygt miljø for å finne seg selv og utvikle personlighet, relasjoner og kunnskap. Hjernen er ikke ferdig møblert før vi er 25 år, og ingen kan ta denne jobben alene.

Folkehelseinstituttet (FHI) er tydelige i sin respons: Hjemmeskole forringer kvaliteten på undervisningen og rammer barn og ungdom uforholdsmessig.

Rådet for psykisk helse stiller seg bak denne analysen. Nå må vi konsentrere oss om å ivareta rettigheter og beskyttelse for barn og unge. Vi vet at mange lider psykisk under hjemmeundervisning, og at det er en skjevfordeling i hvordan de negative effektene rammer.

Det sier seg selv at det er verre med hjemmeskole hvis du bor trangt, ikke har foreldre som kan hjelpe deg med skolearbeidet og har knapt med ressurser. I kriser forsterkes sårbarhet og ulikheten mellom folk blir mer tydelig. Selv om hjemmeskole er enklere for noen enn andre, er det viktig å understreke at problemene med hjemmeskole ikke kun er knyttet til levekår. Dårligere undervisning og sosial isolasjon rammer også godt fungerende barn og deres familier.

Vi vet at annenhver ungdom mellom 16–19 år i november følte seg ensomme. Da er det vår plikt å lage strukturer som forebygger isolasjon og lidelser, og ikke lage systemer som uten grunnlag i smittevern viderefører og mest sannsynlig forsterker uheldig utvikling. Det tar lang tid å snu skjevutvikling.

Når pandemien er over bør vi kunne se oss i bakspeilet og tenke at vi gjorde det vi kunne for barn og unge. Da må vi ta grep nå og sørge for at vi kun bruker hjemmeskole når det er tvingende nødvendig og står om liv og helse. Ellers inviterer vi til en varslet katastrofe for barn og unges psykiske helsesituasjon.