Regjeringen har

sendt på høring et forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven. Endringen handler om å innføre en godkjenningsmodell for «fritt brukervalg» der målet er at det skal innføres et konkurransesystem i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Loven skal utgjøre et rammeverk som gjør det lettere for kommunene å privatisere deler av eldreomsorgen, spesielt innenfor hjemmetjenester.

Når høyresiden

snakker om «fritt brukervalg» handler det om privatisering. Og privatisering har store konsekvenser for fellesskapet og velferdsstaten.

Katrine Boel Gregussen (SV)

Forslaget som

regjeringa har gjemt bak ord som «valgfrihet» skaper ikke bedre helsetjenester for de eldre som trenger bistand. For det blir ikke automatisk flere utdannede helsepersonell av å privatisere, tjenestene i distriktene får ikke høyere kvalitet av å konkurrere og de ansatte får ikke bedre lønns- og arbeidsvilkår av å bli satt på anbud, snarere tvert imot.

I regjeringsplattformen

står det svart på hvitt at man ønsker en modell lik som den de har i Sverige. Og det er lite positivt å hente fra erfaringene i nabolandet. Etter nærmere 30 år med fritt brukervalg hos søta bror sier selv de borgerlige partiene i Sverige at resultatet ikke er godt.

Etter mange års konkurranse på kommunale helsetjenester er resultatet at det er vanskeligere å koordinere tjenester, det har skapt økt byråkrati, det koster mer og det gir mindre faglig handlingsrom. Konkurransen har handlet om å levere et billigst mulig anbud, noe som ikke gir best mulig tjeneste. Konsekvensene av privatiseringen har skapt et etterslep på flere milliarder kroner i offentlig velferd i Sverige. De eldre trenger faglighet, og med privatisering truer man fagligheten. SV er tydelig på at privatisering ikke er løsningen på å ivareta våre eldre. For det blir ikke mer tid eller penger til omsorg ved at man står med tidtakeren og måler i minutter hvor lang tid en dusj, et måltid eller et sårskift tar, slik som situasjonen er i mange hjemmetjenester i Sverige. Regjeringen ønsker at det innføres et stykkprissystem der de private leverandørene skal få betalt etter en fast sats dersom brukerne velger bort den kommunale tjenesten. Vi som har jobbet i helsesektoren i mange år vet hva dette betyr; at samme jobben skal gjøres samtidig som penger skal spares. Tjenester i hjemmet er ofte noe som er i utvikling, og som kan variere fra dagsformen og tilstanden til de som mottar hjelp.

Eldre og syke trenger ofte mer hjelp etter hvert som tiden går. Som helsepersonell er jeg dypt bekymret for hvordan denne jobben skal utføres når det ikke ligger inne i forslaget fra regjeringen at det skal gis mer penger etter hvert som jobben blir mer omfattende. Da går det ut over kvaliteten på arbeidet som utføres. Eldre fortjener å bli møtt med fagpersonell som har tid til å hjelpe de uansett dagsform. Når det brukes penger fra kommunebudsjettet på private aktører går det ut over den offentlige tjenesten. Høyres «frie brukervalg» er med på å skape mindre handlingsrom i det kommunale budsjettet og lar det være opp til den enkelte innbygger å velge det private foran fellesskapet.

Da blir det fort mindre penger igjen i felleskassen, også ender man opp med at resten av innbyggerne sitter igjen med dårligere tjenester og ei stor regning på privatiseringsfesten til de borgerlige. Samtidig har velferdsprofitørene tatt overskuddet med seg fra de private firmaene sine og befinner seg for lengst i et skatteparadis, mens vi andre sitter igjen med en ribbet kommunaltjeneste som må rustes opp for milliarder av kroner. SV vender tommelen ned for forslaget fra regjeringen og er enige med både fylkesrådet og fylkeseldrerådet som har gjort det samme. Det viktigste for oss er at alle har rett til skikkelig helsehjelp, uansett hvor de bor, hvor mye penger man tjener eller hvem man er. For å få det til må det offentlige helsevesenet styrkes, ikke svekkes slik som høyresiden ønsker.