Det blåser en vind i Tromsø ved navn Doarvái dál, som er et opprop mot samehets og rasisme. Kampanjen går viralt i sosiale mediene og er støttet av kommunens politiske ledelse, fotballaget, og store deler av befolkningen.

Det er gledelig å se at kommunen tar dette på alvor, men det er viktig å minne på at med et opprop følger også ansvar. Hvilke tiltak går kommunen inn med?

I oktober 2019 kontaktet avtroppende ordfører Røymo samiske organisasjoner for å starte en dialog etter at en ung samisk mann ble slått ned på åpen gate i Tromsø fordi han bar kofte. Målet var å legge en strategi for hvordan hindre hatvold og rasisme mot det samiske. En dypt berørt ordfører hørte personlige beretninger om både ubehagelige – og også skremmende – opplevelser mot det å vise sin samiske identitet.

Lisa Pedersen, styreleder i Gàisi giellaguovddas (samisk språksenter i Tromsø)

Flere momenter ble drøftet:

Samarbeidsavtalen med Sametinget er under fornyelse. Samarbeidsavtalen må avspeile at samisk språk og kultur hører hverdagen til, også i byen, og ikke bare når det er fest, festival og nasjonaldag. Implementering av samisk språk og kultur på alle nivåer i kommunen, forutsetter også for eksempel at samiskspråklige foreldre med barn på helsestasjonen, ikke skal møtes med holdninger om at samisk språk må begrenses slik at barnet gjør det bedre i kartlegging av norsk språk. Dette har for øvrig vært i mediene. Hvor blir den nye samarbeidsavtalen av? Har samiske organisasjoner fått anledning til å komme med høringsuttalelser?

Samiskundervisningen i Tromsø, er et fag som ofte behandles som et fag ved siden av de andre fagene, og utenom det vanlige systemet. Hvilke tiltak går kommunen inn for å sikre at undervisning skal bli likebehandlet med de øvrige fag?

Har kommunen vurdert opplæring av helsepersonell, lærere, rektorer, politikere og byråkrater for å gjøre samisk språk og kultur mer relevant?

I desember 2019, etter møtet, ble det gjort et kommunestyrevedtak om at kommunen skulle gå i dialog med fylkeskommunen og Sametinget om Samisk hus i Tromsø. Etter det, har Samisk hus, gått i glemmeboken, slik det har gjort i 20 år. Kan kampanjen Doarvái dál/Nok nu, gi økt forståelse for hvorfor den samiske befolkningen – og samfunnet i Tromsø, behøver et samisk hus?

Opplysning og kunnskap er veien til økt forståelse og aksept, og kanskje kan det bli slik at en dag er den samiske historien i Tromsø ikke ukjent, men en historie med aksept og forståelse for et kulturelt mangfold. For å lykkes med dette, må kommunen jobbe strukturelt med tiltak for å normalisere samisk tilstedeværelse i form av praktiske tiltak, for å sikre barn og unges levekår.

Kjære ordfører og politisk ledelse. Følg opp de forpliktelsene det medfører å ta del i et opprop. Følg de forpliktelsene som allerede ligger i dagen i form av planer og tiltak, og ikke la dette bli gjemt i en skuff så snart vinden fra Doarvái dál har lagt seg.