«Håp er et vern mot overveldelse og handlingslammelse. Det gjør at vi ikke mister tro på at livet kan bli bedre, og at vi selv kan gjøre noe for å oppnå positiv endring for oss selv og det som betyr noe for oss. Gjennom håpet beholder vi viljen, evnen og kraften til å kjempe for det vi ønsker å oppnå»

Slik beskriver Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist og medlem av fagrådet i SOS-barnebyer, betydningen av håp når ting rundt oss er vanskelig.

Og det er det nå, for millioner av barn verden over. Det siste året har koronapandemien gjort det stadig vanskeligere for dem å være nettopp det: Barn.

Jonny Ternlind

Når skolene stenger

Svekket økonomi, stengte skoler, et presset helsevesen og foreldre som både fysisk og mentalt er mindre til stede gir ulike utslag som vil prege både barna og samfunnet i lang tid:

I Afrika sør for Sahara forventes det mer én million flere tenåringsgraviditeter. Langt flere jenter blir også giftet bort.

I Sør-Amerika har en kombinasjon av stor smittespredning og strenge tiltak for å stagge viruset satt alt av skole og fritidsaktiviteter på pause. I et land som Peru, der 90 prosent av mennene innrømmer å ha vært voldelige mot partner eller barn, betyr det at svært mange barn stenges inne i hjem der det ikke er godt å være.

Land etter land rapporterer også om en sterk økning i angst og depresjoner som følge av den økonomiske usikkerheten. I kjølvannet øker rusproblemene.

Og når alt dette rammer foreldre, er det bokstavelig talt barna som står dem nærmest.

Flere utsatte barn i Norge

Det gjelder her i Norge også. Ifølge Bufdir er flere barn og unge sårbare nå enn før koronautbruddet. Politi og krisesenter frykter mer og grovere familievold. Det er vanskeligere å fange opp de familiene som allerede trengte hjelp, og familier som før fungerte godt nok, sliter som følge av økonomisk usikkerhet og mangel på de vante rammene rundt seg.

En pandemi uten grenser velter en etter en av de dominobrikkene som må stå oppreist for at ikke barn også skal gå over ende.

Og snart er det jul.

Ikke snu deg bort

En tid vi vet er ekstra vanskelig for mange, og da den siste brikken gjerne faller; håpet. Det Djup beskriver som filteret barna ser sine omgivelser og sin fremtid gjennom, der de uten håp mister troen på at det er «noen som kjemper for dem, noen som bærer håpet for dem, og som vil gå den tunge veien sammen med dem.»

Faller håpet, er det langt vanskeligere å stable alt det andre på plass igjen.

Derfor er vårt ønske til jul at vi ikke snur oss bort. At vi ser de barna som tror de er glemt, de som ikke har noen som kjemper for dem. Den litt stille jenta i nabolaget, gutten som kommer på skolen uten matpakke, 10-åringen som må beskytte mamma mot pappa i Peru og 14-åringen som blir giftet bort i Malawi.

Sammen kan vi bære håpet med dem. Sammen kan vi sørge for at ingen barn blir stående alene.