I stedet burde de ha foreslått skikkelige tilskudd til de som vil bevare og vedlikeholde disse byggene.
Det vil skape aktivitet og arbeid til mange flere enn ved riving. Ved riving er det gravemaskin eiere og renovasjonsselskapene som vil ha arbeid og fortjeneste ved å følge Norman sin tanke.
I Svensby bygda er flere gamle bygg blitt restaurert og de har skapt nytt liv og røre i bygda.
Gamle sommerfjøser er blitt pusset opp til spise- og «kosehus i mørketida».
Buer, sjåer og fjøs er oppgradert og omgjort til gårdsmuseum, atelie og husflidsavdelinger.
Dersom det offentlige hadde gitt forbedrede tilskudd ville enda flere såkalt «falleferdige bygg» blitt restaurert og skapt aktivitet, kultur og samhold og positivisme i bygdene.
Så i stedet for rivetilskudd skulle myndighetene gjort det enklere å få kjøpt og tatt i bruk eldre hus og småbruk og stimulert ytterligere til at de settes i stand og blir tatt i bruk til ulike formål.
Ved å stimulere med ulike tiltak til bevaring av den «helsikes gamle skiten» vil lokale snekkere, lokale sagbruk, og materialleverandører få bestillinger og salg. Istandsatte hus blir boliger, hytter, kafeer, museum og kulturarenaer.
Gevinsten for å ta i bruk gamle bygg vil øke bolyst, lys i vinduer, finere bygder, flere jobber på bygda, mer salg og aktivitet, mer bærekraft og når koronaen er over kommer flere tilreisende til flottere og mer livskraftige lokalsamfunn.
Victor Norman – hører du hva vi som bor på bygda mener – eller er ørene tette av sentraliseringstanker og rivelyst.