Debatt:

Juletid, mørketid, koronatid og håpstid

De fleste av oss kommer til å huske jula 2020 ekstra godt. Vi kommer til å huske den som den jula der vi ikke kunne være sammen med så mange som vi gjerne skulle ønske.

JUL: Biskop Olav Øygard er forfatter av leserinnlegget. Arkivfoto.  Foto: Ronald Johansen

meninger

For noen blir dette ei karantenejul, og kanskje også ei «isolasjons-jul», med smitte i kroppen. Kanskje det blir jula der vi ikke kom oss på julegudstjeneste, men kanskje deltok på en kirkevandring, en gudstjeneste ute, eller kanskje vi fulgte med på TV med både sølvgutter, gudstjeneste og «Tre nøtter til askepott». Noen kommer til å huske jula 2020 som ei jul der man kjente ekstra på ensomheten. Ensomhet er å være alene, når man skulle ønske at man ikke var det.

Det er mørketid i nord. Noen av oss ser ekstra mørkt på det meste i mørketida. Tristheten kan bli større enn ellers i året. Sorg og savn kjennes kanskje mer intenst enn ellers. Særlig når dette kombineres med korona-begrensningene. Mange er redde for smitten, og gjør det man kan for å unngå den, uten likevel å kjenne seg helt trygg.

Mange har det ikke bra. For noen er det slik at man tenker: verre kan det ikke bli. Også her i nord er det noen som har mistet sine kjære til koronaen. Jeg var nylig på besøk hos Kirkens SOS i Tromsø. De forteller om stor økning i antall henvendelser. Mange ensomme mennesker tar kontakt. Noen er så fortvilte at de vet ikke om livet er verd å leve lenger. Og heldigvis: mange får hjelp fra gode hjelpere i Kirkens SOS og andre gode hjelpere.

Det er kanskje vågalt å gi fortvilte mennesker råd, men jeg tar sjansen: når alt oppleves mørkt, let etter lyset! Og: finn gjerne noen å lete sammen med. Kanskje noen som kan være god å snakke med. Det kan være Kirkens SOS eller Mental helse, eller kanskje i helsevesenet. Og dessuten: for våre kirkelige medarbeidere, og spesielt diakonene og prestene, er en av kjerneoppgavene å være samtalepartnere for mennesker som trenger noen å snakke med. Ta gjerne kontakt med lokalt menighetskontor!

Men: fortsatt sies det, og vi prøver å tro det: «alt blir bra». Fortsatt henger regnbuene rundt omkring: i mange hus, flotte barnetegninger. Over hovedinngangen til rådhuset i Tromsø. Alt blir bra. Vi klamrer oss til håpet. Og det gjør vi rett i! Vaksinen er på vei. Og en eller annen gang er det min tur til å få denne sprøyta. En gang er dette over. Det er god grunn ti å glede seg til det!

Jula er ei tid for glede. For noen blir det en skarp kontrast til hvordan livet oppleves akkurat nå. Jeg håper det i tilfellet kan være en god kontrast. Et uttrykk for at lyset vinner over mørket. Som kjent snur sola nå like før jul. Jul er tegnet på at Gud blir menneske. Den norske kirkes visjon er «Mer himmel på jord». Jul er himmel på jord! Jul er et uttrykk for at livet er sterkere enn døden. Og i dette ligger det også at håpet er sterkere enn mismotet og fortvilelsen.

I juletiden prøver vi å gjøre hverandre glade. Med gaver, god mat, pynting og mye annet. Også denne jula inviteres vi til å finne gleden i oss og rundt oss, og vi inviteres til å leve i håpet om at «alt blir bra».