Debatt:

Hvilket grunnlag behandles Langsundforbindelsen på?

«Som innbyggere i Karlsøy kommune og mangeårige medlemmer av styret i Langsundforbindelsen A/S, er vi meget bekymret for at denne saken - som skal behandles av fylkestinget i neste møte, ikke blir behandlet under de rette forutsetninger».

LANGSUNDET: «Det er ikke akseptabelt at oppstart skal utsettes unødvendig lenge med den begrunnelse at Langsundforbindelsen må prosjekteres på nytt», skriver forfatterne av innlegget. Illustrasjonsbilde av Langsundet.  Foto: Ronald Johansen

meninger

For mange av dere som er nyvalgte på fylkestinget – og dere som kommer fra tidligere Finnmark fylke, er det nok ikke enkelt å sette seg inn i denne komplekse saken. Vi er bekymret for at saksfremlegget ikke har korrekte opplysninger.

For oss som har jobbet for og med forbindelsen over mange år er det meget viktig at alle opplysningene kommer fullgodt fram i behandlingen av prosjektet. I så måte er vi enige med politisk ledelse på fylkestinget: Befolkningen i Karlsøy fortjener at Langsundforbindelsen blir behandlet på korrekt tallgrunnlag. Men vi føler oss svært usikre på at den prosessen som nå foregår leder til at det korrekte grunnlag legges på bordet.

Bygging av Langsundforbindelsen har vært vedtatt over mange år – av flere fylkesting. Prosjektet er utredet av Statens vegvesen, planene er godkjent og det offentlige har brukt ca. 40 millioner på prosjektet fram til i dag.

Grunneierne har fått betalt for arealene som går med til prosjektet og man har vært gjennom en lang rettsprosess med reindrifta som til slutt ble avgjort i Høyesterett.

Av saksfremlegget til fylkestinget ser man at oppstart skal utsettes til 2023 med begrunnelse at forberedende arbeid ikke er gjort, og at forbindelsen må prosjekteres på nytt grunnet endringer i tunnelforskriftene. Riktignok har Statens vegvesen lansert ny håndbok for veitunneler som er ny av året, men fra Statens vegvesen er vi opplyst om at håndbok N500 fra 2020 er en oppdatert utgave uten vesentlige endringer av det som håndboken inneholdt fra før. Tunnelsikkerhetsforskriftene er de samme som før. Dermed har ikke håndboken nye krav i seg som tilsier at Langsundforbindelsen må prosjekteres på nytt.
Prosjektering er per definisjon arbeidet med å beskrive, tegne og beregne arbeidet. Et arbeid som alt er gjort. Når tiden går og verden forandrer seg, skjønner vi at ny gjennomgang og justeringer må gjøres – inklusiv eventuelle tilpasninger til oppdatert håndbok for tunneler, men at forbindelsen må prosjekteres på nytt må være en overdrivelse.

Et moment som er omtalt i nevnte håndbok, er at det skal være maksimum 5 % stigningsgrad i tunneler – et krav som skriver seg fra et EU-direktiv. Dette er ikke nytt av året, og Samferdselsdepartementet ga i september 2017 vår forbindelse dispensasjon fra dette kravet. Dispensasjonen ble gitt fordi Langsundforbindelsen var et langtkommet prosjekt og var prosjektert med 8 % stigning da dette direktivet kom.

I saksfremlegget opereres det med statlige fergeavløsningsmidler på totalt 359 millioner kroner. Vi er sikre på at grunnlaget bak dette beløpet er basert på en ordning som går ut på dato om noen få dager. I juni i år inngikk nemlig regjeringspartiene og FRP en avtale om å forbedre fergeavløsningsordningen fra og med år 2021. De erkjente at det for staten er mye mer lønnsomt å gi tidsbegrenset tilskudd til tunneler som avløser ferger, enn å betale for underskudd på fergedrift til evig tid. Det er for øvrig veldig sannsynlig at svaret på det regnestykket blir det samme for fylkeskommunen som for staten.

I forbindelse med forliket lanserte avtalepartene på Stortinget 10 aktuelle fergeavløsningsprosjekter i Norge. Fra Nord-Norge var det kun med ett prosjekt: Langsundforbindelsen.

I Stortingets skriftlige spørretime svarte kommunalminister Nikolai Astrup den 3. november i år Per-Willy Amundsen at Langsundforbindelsen fra 2021 vil få 10,6 millioner årlig i 45 år i fergeavløsningsmidler. Dette er skriftliggjort og tilgjengelig informasjon for alle som har interesse av det. I ordningen ligger at beløpet prisjusteres med 2,5 % årlig og vil med det gi sum utbetaling på drøyt 860 millioner. Det er altså en differanse på i overkant av 500 millioner – en halv milliard, mellom dette og beløpet omtalt i saksfremlegget. I tillegg har vi mistanke om at prosjektet har enda mer å hente i fergeavløsningsmidler dersom bestillingen til departementet korrigeres/kvalitetssikres.

Så kostnadsberegningen for tunnelen.

I saksfremlegget er prisen for tunnelen stipulert til 1,2 milliard. Vi føler oss ukomfortable med kvaliteten på denne beregningen. Siste kjente beregning fra Statens vegvesen (SVV) var på 830 millioner, og den ble presentert i februar 2018. Med påslag av 10 % sikkerhetsmargin blir denne beregningen til 913 millioner.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var prisstigningen på fjelltunneler på 3,4 % fra 3. kvartal 2018 til 3. kvartal 2019. Om vi legger til grunn en årlig prisstigning på 3,5 % og sier at det er to år siden SVVs siste kalkyle, så havner vi på 978 millioner – inklusiv sikkerhetsmargin.

Men på dette området skal ingen behøve å synse. Vi vil tro at fylket har tilgang til kvalifisert, objektiv kompetanse og kan bestille ny kalkyle fra SVV om det føles behov for det. Prosjektet må i alle fall og så fort som mulig gjennom ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag (såkalt KS2) – slik vi har ytret ønske om flere ganger.

På bakgrunn av våre bekymringer vil vi stille følgende spørsmål:

  • Hvordan kan det ha seg at fylkesadministrasjonen ikke er fremoverlent, men bruker gamle tall i sitt saksfremlegg – ref. hvorfor er ikke verdiene fra den nye og forbedrede fergeavløsningsordningen lagt inn i prosjektet?
  • Hvorfor benytter man en lånerente som er langt høyere enn dagens tilgjengelige rentesats?
  • Hvorfor har man ikke beregnet og lagt på bordet de utgiftene fylkeskommunen sparer på investering i fortsatt fergedrift ved realisering av Langsundforbindelsen? Det er særlig aktuelt nå som staten har bestemt at fergene skal elektrifiseres.
    • Her snakker vi om alternativkostnader i fleng i nærmeste fremtid – som:
      • Ny ferge og dyrere fergedrift over Langsund
      • Nytt fergeleie på Reinøy – inklusivt opplegg for lading av elferge
      • Nye oppstillingsplasser på Hansnes – inklusivt opplegg for lading av elferge
  • Er det tilfredsstillende for fylkespolitikerne å gjøre vedtak ut fra ikke – kvalitetssikret tallmateriale fra administrasjonen?

Vi har forståelse for at det tar tid å gjøre nødvendige forberedende arbeid før igangsetting av prosjektet, men det er ikke akseptabelt at oppstart skal utsettes unødvendig lenge med den begrunnelse at Langsundforbindelsen må prosjekteres på nytt. En justering av det tidligere prosjektarbeidet gir samme resultat med langt mindre innsats og tidsbruk. I tillegg ber vi om at saksfremlegget umiddelbart justeres med kvalitetssikret tallmateriale før det presenteres for politikerne i desember-møtet.