Det er mange og store planer for nye hoteller i Tromsø. Av åtte prosjekter er fire allerede godkjente. Nå starter utformingen av reiselivet etter kriseåret 2020. Tromsø kommune fikk i 2019 en reiselivsmelding og reiselivsstrategi som ser inn i fremtiden. Selv i det laveste vekstscenarioet er det behov for 2.000 nye rom i 2030. Det var beregningene før koronakrisen. Da var reiselivet en av byens største næringer, med 3.500 ansatte og bidro med 120 millioner i skatteinntekter. Nå er hotellene nesten tomme og svært mange i bransjen arbeidsledige. Så fort kan det svinge.

Men nordlyset er jo som før 2020; fjellene og fjordene like fine, det er hval i havet, snø på fjellet og arktisk lys over himmelen. Om to år er nok turismen tilbake i stort monn. Men mye vil være endret, både for økonomien i flybransjen og med krav om løsninger tilpasset skjerpede miljøstandarder. Nå formes fremtiden. Det er viktig å planlegge for det nye reiselivet med gode miljøløsninger, mye elektrifisering og begrensede avtrykk i naturen og byrommet. På sitt beste kan det berike byen for alle og gi kommunen store, forutsigbare og tiltrengte inntekter til fellesskapet. Men vi må være bevisst på utviklingen.

Morten Skandfer i Tromsø Venstre Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Dette året har lært oss at fleksibilitet og beredskap er viktig. Utenkelige ting kan skje. Kanskje må nye hoteller også planlegges for fremtidig annen bruk, som utleieleiligheter eller studentboliger? Leilighetshotellet som planlegges sør i Storgata gir en slik fleksibilitet.

For Tromsø er det særlig viktig at ikke destinasjonen «mister seg selv» eller blir en parodi på seg selv men har kvalitet og byr på ekte opplevelser, i sentrum og utenfor. For sentrum må det finnes en balanse mellom mange besøkende og lokale tilbud, historisk bebyggelse og gode uterom. Sentrum er ikke bare et unikt urbant miljø langt mot nord men har også over 200 år med bygningshistorie som gir mange kvaliteter og tilhørighet. Samtidig står altfor mye av den historiske bygningsmassen tom eller gjennomgår forfall. Det trengs mer oppussing, ny aktivitet, liv og innhold slik at den historiske byen bevares gjennom bruk. Da trengs det sunn økonomi, mange brukere og kunder i en kobling av bevaring og nybygg. Også hoteller. Men ikke hvor som helst eller overalt.

Jeg skulle også gjerne sett mange flere boliger i sentrum og at flere av hotellplanene heller var forretnings- og kontorbygg med mange ansatte som ville bruke byens spisesteder og butikker i det daglige. Sentrum trenger flere butikker. Og da mener jeg ikke rene turistbutikker. Men tyngdepunktet av handel har nok flyttet til Langnes handelspark for godt. Og i 2021 vil vi nok dessverre kunne se en ytterligere uttynning i sentrums tilbud etter koronakrisen før det igjen kan styrke seg. Og da er spørsmålet hva som kommer. Det kan det bli mye plasttroll igjen hvis ikke gårdeierne er bevisste. Jeg mener Tromsø bør satse på kvalitet fremfor kvantitet. Men det må tilrettelegges deretter.

Satsingen med lys og aktiviteter i sentrum før jul trakk mye folk til selve opplevelsen av å vandre i sentrum. Lærdommen er at kvalitetene der må styrkes så de er attraktive både for befolkningen og besøkende. Ikke minst byrommene, gågater og parker har kvaliteter som kjøpesentrene ikke har. Vi har i 2020 sett hvor viktig det er å kunne møtes ute. Bålplassen ved Rakettkiosken viser hva som slår an. Og når det er hundre skøyteløpere på Prestvannet tenker jeg det burde vært skøytebane på Prostneset også. Det trengs flere slike tilbud til barn og unge i sentrum.

Kulturlivet er en annen kvalitet som sentrum kan by enda mer på. Kulturlivet må gjenreises etter korona og så må vi satse videre med fornyelse og utvikling. Storgata Camping viser at det er behov for et stort uformelt og fleksibelt møtested, som et slags innendørs torg. Et nytt Musikkens Hus sør i sentrum vil også gi byen et løft for innbyggere, studenter, kulturliv, næringsliv og tilreisende, når økonomien tillater det. Ikke minst fordi kultur er en viktig del av urbane vinterlivet og må være en rød tråd for den arktiske hovedstaden.

Havnefronten som byrom er en annen svært viktig ressurs som må utvikles for opplevelser, attraksjon og rekreasjon. Altfor lenge har byen vendt seg bort fra sjøen, nå må vi trekke byen ned mot sundet. Vi har gode eksempler på at ny aktivitet og utbygging på kaikanten har gitt mye tilbake. Edge og Kystens hus fjernet parkering og trekker folk til havnefronten. Folk hygger seg på den bilfrie kaia foran de gamle bryggene i indre havn. Men utbygging kan også sperre og lukke overgangen mellom sjø og by. Det må unngås. Mange engasjerer seg hva havnefronten kan bli, det gir mange ideer til en god utvikling.

Samlet sett er det viktig at vi utvikler byen, sentrum og reiselivet videre slik at det gjør sentrum og lokalsamfunnet bedre for oss som bor her hele året. Dette er hovedpremisset i kommunens reiselivsstrategi. Det blir avgjørende for å styre vekst og utvikling av reiselivet, også på hotellfronten når vi går inn i 2021.