Rettsmedisinsk avdeling i Oslo er en styrke for rettssikkerheten. To aviser hevder det motsatte. Oslo universitetssykehus, rettsmedisinske fag (OUS) reagerer på tendensiøse og udokumenterte påstander i iTromsø og Folkebladet sine lederartikler, hhv. 14. og 16. desember, begge kalt «DNA-monopolet er endelig over».

Redaktørene insinuerer at det har vært og er sviktende rettssikkerhet i Norge som følge av at nasjonen i alle år kun har hatt ett fagmiljø som gjør undersøkelser av DNA i straffesaker. På lederplass hevder avisene at nivået på kompetanse, kapasitet og svartider ved OUS er årsaker til at rettssikkerheten ikke er på plass i Norge.

Vi tror ikke redaktørenes oppfatning om tvilsom rettssikkerhet deles av noen av dem som har kunnskap om dette saksfeltet, og særlig ikke av landets justismyndigheter som er ansvarlig for at rettssikkerhet blir ivaretatt. Vi tror heller ikke Den rettsmedisinske kommisjon som kontrollerer sakkyndig uttalelsene fra OUS og som i sin årsrapport skriver «Generelt er det høy kvalitet på de rettsgenetiske erklæringene», oppfatter at rettssikkerheten er truet ved det arbeidet OUS utfører.

Truls Simensen Foto: Privat

Vårt svært kompetente fagmiljø ved OUS har de seneste 8–10 årene levert raskt og godt på oppdragene gitt oss fra politiet, påtalemyndigheten og domstolene, noe vår svartidsstatistikk tydelig viser. I saker vi blir bedt om spesielt å prioritere, leverer OUS på svært kort tid (timer).

Det finnes eksempler der en alvorlig kriminell handling ble foretatt fredag, oppdrag er mottatt hos oss samme dag, resultater er levert aktuelt politidistrikt på lørdag som grunnlag for siktelse av antatt gjerningsperson, allerede dagen etter hendelsen. Årsaker til forsinkelser i rettslig behandling av straffesaker må avisene iTromsø og Folkebladet lete etter andre steder enn ved OUS.

Vi reagerer meget sterkt på avisenes påstand om at rettssikkerheten ikke har vært tilstrekkelig ivaretatt i Norge som følge av at OUS har vært alene om å være politiets og rettsvesenets leverandør av tjenester når det gjelder undersøkelse av biologiske spor. Vi bemerker at i en rekke land Norge kan og bør sammenlignes med, som Sverige, Danmark, Østerrike og Finland er det også ett nasjonalt laboratorium som besørger de undersøkelser det enkelte lands strafferettspleie har behov for.

OUS/RMF ligger i internasjonal front når det gjelder utvikling av faget. Vi har siden 2012 publisert 48 vitenskapelige artikler fra vårt fagmiljø og har i tillegg bidratt på ytterligere 15 internasjonale publikasjoner. Vår forskning har i samme periode resultert i 5 doktorgrader og vi har for tiden ytterligere 3 PhD stipendiater. Vi er helt i front på forskning og utvikling av metoder for evaluering av komplekse DNA-resultater og validering av metoder og holder stadig internasjonale kurs innenfor disse feltene.

Vi har også betydelig forskning på om og hvordan DNA-spor på et åsted kan knyttes til den kriminelle handlingen. Vi samarbeider aktivt med tilsvarende fagmiljø i andre land, blant annet gjennom International Society of Forensic Genetics, European Network of Forensic Science Institutes og European DNA profiling group, så redaktørenes påstand om lukket miljø faller på stengrunn. Vi bemerker dog at vi i OUS er nøye med å ivareta konfidensialitet i alle oppdragene vi er gitt. Slik sett er lukket fagmiljø en hedersbevisning, selv om dette neppe var intendert fra avisenes redaktører.

Argumentet om second opinion som avisen fremfører, er etter vår oppfatning basert på nasjonalt provinsiell tenkning. Det finnes en rekke, svært kompetente laboratorier i våre naboland og i øvrig EU-område som kan og har blitt benyttet som second opinion institusjoner. Det norske rettsvesen har svært få ganger de seneste 30 årene etterspurt en slik second opinion og ved behov fått dette utført ved faginstanser i UK, Spania og Østerrike.

OUS har den nødvendige kapasitet og kompetanse til å dekke hele Norges behov for undersøkelser av biologiske spor i straffesaker. Selv om vi ikke kan se at det er samfunnsøkonomisk riktig eller rettssikkerhetsmessig nødvendig å etablere Rettsgenetisk Senter i Tromsø som aktør i for DNA-undersøkelser i strafferettspleien, erkjenner vi at Stortinget har tatt slik beslutning. Vi hilser således UiT velkommen som aktør på et faglig spennende og viktig fagfelt.