Det er godt å være i gang med et nytt år. For selv om koronakrisen ikke er over, og kommer til å prege oss en god stund fortsatt, ser vi lysglimt gjennom de mørke skyene som har hengt over oss det siste året. Det gir håp om at ting er på vei til å bli bra igjen, og at vi kan rette oppmerksomheten mot hvordan vi skal utvikle Nord-Norge i årene fremover. Vi ønsker å skape en sterkere landsdel der folk har lyst til å bo, leve og jobbe. Og Nord-Norge har alle forutsetninger for å klare nettopp det.

Før koronakrisen hadde landsdelen en raskere økonomisk vekst enn resten av landet og den laveste arbeidsledigheten. Det viser at potensialet er stort og mulighetene mange. Nord-Norge er rik på naturressurser landet og verden trenger. Fisk, mineraler, olje og gass, vannkraft, vind og havbruk. Vakker nordnorsk natur kommer på toppen av det hele. Dette er naturressurser som vil være med å skape verdier som finansierer velferdstjenester som gir barn og unge en god utdannelse, eldre en trygg alderdom og pasientene gode helsetjenester. Nord-Norges utvikling i årene fremover, vil være avgjørende for veien ut av koronakrisen og for Norges fremtidige velferd. I generasjoner har Nord-Norge høstet fra det havet har å gi. I dag er landsdelen en av verdens viktigste fiskeri- og sjømatregioner, og verdens nest største eksportør av sjømat. I fjor eksporterte Norge sjømat for over 100 milliarder kroner, og bare de siste 15 årene har verdiskapningen i sjømatnæringen syvdoblet seg. I Troms og Finnmark utgjør næringen omtrent 15 prosent av den totale sysselsettingen i privat sektor. For at sjømatnæringen skal fortsette en vekst som gir arbeidsplasser og aktivitet i små og store lokalsamfunn i nord, må vi sikre forutsigbare og stabile rammer. Derfor vil Høyre holde skattene og avgiftene nede, ikke tukle med markedstilgangen som Norge har gjennom EØS-avtalen, få fart på teknologiutviklingen i landindustrien slik at mer fisk kan bearbeides i Norge og satse mer på bioøkonomi slik at alle deler av fisken tas i bruk for å skape nye bærekraftige produkter. Nordnorsk natur trekker til seg turister fra hele verden. De kommer for å se vakre Lofoten, bo på ishotell i Alta og jakte på det magiske nordlyset i Tromsø. Reiselivsnæringen gir lokal utvikling, ikke minst i mange distriktskommuner. Folk reiser mindre på grunn av koronakrisen, og det har reiselivsnæringen fått kjenne ekstra godt på. Fall i omsetning har ført til permitteringer og oppsigelser. Tall fra blant annet Menon viser at reiselivsnæringen skal tilbake, men at det vil ta tid. Det gir oss rom til å omstille og skape et mer bærekraftig reiseliv, som ivaretar naturen som vårt fremste konkurransefortrinn. Den viktigste forutsetningen for at vi skal lykkes med å skape et sterkere Nord-Norge, slik at næringer som sjømat og reiseliv kan utvikles, er god infrastruktur. Vi trenger infrastruktur som får varer og tjenester produsert i landsdelen raskere og enklere fram, og som gjør det tryggere for mennesker å reise inn, ut og rundt i landsdelen. Høyre har i regjering økt samferdselsbudsjettet kraftig siden 2013. Mye har gått til Nord-Norge. Denne satsingen på infrastruktur vil bidra til at viktige prosjekter som ny E6 i tunnel gjennom Kvænangsfjellet, Hålogalandsveien og ny innfartsvei og lufthavnterminal i Tromsø kommer i gang.

Vi har også fått på plass en ny tilskuddsordning for å utbedre fylkesveier med stor næringstransport, som sjømatveiene på Senja, Ibestad og Skjervøy. Første tildeling fra ordningen ble gjort i desember, og Høyres mål er at ordningen skal bli større og bedre, slik at flere fylkesveier kommer i bedre stand. Det er ikke bare god infrastruktur som skaper trygghet i nord, det gjør også̊ god beredskap. Forsvaret bygges opp og er tyngre til stede i nord. Det øves og trenes mer, og vi har investert i nye kampfly, ubåter, artilleri, overvåkningsfly, stridsvogner og mer personell. Det gjør at Forsvaret kan reagere hurtigere, er mer slagkraftig og har bedre utholdenhet. Den nye langtidsplanen viser at Høyre i regjering satser tungt på forsvar og militær beredskap i nord. De neste åtte årene skal det investeres for 190 milliarder kroner i nye våpensystemer og nytt materiell og det skal bli 6200 flere personell.

Mye av dette kommer i nord. Blant annet skal det etableres en ny helikopterskvadron for Hæren på Bardufoss, en fjerde kampbataljon til Brigade Nord i Indre Troms og i Ramsund opprettes det en helt ny innsatskvadron i Marinejegerkommandoen. Vi etablerer også̊ ny redningshelikopterbase i Tromsø og ny fagskole i Tjeldsund for utdanning av brann- og redningspersonell i hele landet. Nord-Norge har store muligheter, men også noen utfordringer. Nye tall fra SSB viser at folketallet går ned i Nord-Norge. Det meste av dette skyldes mindre innvandring, men folketallsnedgangen er likevel en utvikling som må snus. Vi må skape mer og inkludere flere. Nye jobber og gode utdanningsmuligheter er to viktige løsninger for å klare det. To av tre bedrifter i nord sier at de ikke har nok kompetent arbeidskraft. Det svekker mulighetene for å bevare eksisterende jobber, men også mulighetene for å utvikle nye jobber, spesielt i distriktene. Derfor vil Høyre satse mer på et godt utdanningstilbud, fra grunnskole og videregående skole til fagskoler og høyere utdanning. Vi vil legge til rette for flere desentraliserte studier, slik at folk kan få påfyll av kompetanse enten det er i by eller bygd. Høyre vil at Nord-Norge skal være en landsdel med optimisme og muligheter. Vi skal satse på kompetanse, infrastruktur og arbeidsplasser i nord. Bedre veier, havner og flyplasser, flere private jobber og bedrifter, desentraliserte utdanningstilbud og økt kompetanse, pasientens helsetjeneste, valgfrihet og vekstfremmende skattelettelser. Det vil være med å ta Norge ut av koronakrisen, men det vil også gi en positiv utvikling i Nord-Norge. Vi må ha løsninger på utfordringene landsdelen står overfor, ikke bare retorikken. Nord-Norge har blitt en sterkere landsdel med Høyre i regjering, fordi vi tror på Nord-Norge.