I dag (04.01.2021) pågår det en diskusjonen her i landet, om hvorvidt man skal la utstede vaksinasjonssertifikater etter hvert som vaksinasjonen mot covid-19 (korona) går sin gang. Som vanlig er det røster både for og imot, og både personvern og demokratiet er inne i bildet. Jeg er personlig ikke i tvil. Vaksinasjonssertifikat er helt nødvendig! Det bør også være sterke grunner til stede for en person som ikke ønsker dette sertifikatet. Hvordan tror dere at vi i Norge til slutt overvant både tuberkulosen og poliomyelitten om det ikke var for intensivert vaksinering og etterkontroller?? I mitt gamle vaksinasjonssertifikat, – som Nordlys red. så velvillig lot trykke kopi av en tid tilbake, – står f.eks. følgende;

Vaksinert første gang mot Tuberkolose den 29/3 1955. Vaksinert første gang mot poliomyelitt den 30/11 1956. (Tuberkulose og poliomyelitt ”overlappet” hverandre på 1950-tallet) Videre vaksinert i 1963–1964 mot Tyfus og Diphteri. Dette var den gang ikke personlig opplysninger.

Dette var opplysninger om min helsetilstand som offentligheten KREVDE av meg. Slik var det den gang, og slik bør det være også i dag vedrørende covid-19! Det var på denne måten at vi til slutt ble av med den ”svøpe” som både tuberkulosen og poliomyelitten var i vårt land. Full åpenhet om hvem som er vaksinert, og når.

Hvor mye av all denne vaksinen som fortsatt virker i min gamle skrott, det vet jeg ikke. Det jeg vet, er at det ute i verden har kommet en ny variant av tuberkulose som ingen nåværende vaksine ”biter” på. Jeg ønsker vårt helsevern alt godt vedrørende vaksinering av folket mot covid-19.