En kan bli litt matt når en hører våre politikere snakke om hvor sjokkerende stormingen av Kongressbygningen i Washington DC er. Det prates om at USA tradisjonelt har vært en forkjemper for demokrati og menneskerettigheter og omtales som det moderne demokratiets vugge. Det er bare det å si; Enten kjenner de ikke til hva USA er eller har vært (kunnskapsløshet) eller så snakker de mot bedre vitende (lyver). Ingen av delene særlig sjokkerende.

At stormingen i det hele tatt fikk finne sted var en overraskelse. Særlig tatt i betraktning at det er der verdens mektigste nasjon har sitt sentrum. Men at det ble forsøkt burde ikke komme som noen overraskelse på noen. Særlig tatt i betraktning den type splittelsen det er blant vanlige folk i USA.

En splittelse som religiøst, sosialt, økonomisk, etnisk, kulturelt, politisk osv. har vært der mer eller mindre siden uavhengighetserklæringen ble undertegnet i 1776. Det er ingen som burde bli forferdet om historien gjentar seg (Borgerkrigen 1861 – 1865). En splittelse som bare har vokst deg sterkere og større under president Trump.

USA har siden sin spede barndom ført en politikk som har underlagt, eller forsøkt å underlegge seg, andre stater og samfunn og forme dem i sitt verdensbilde. Enten gjennom å nøre opp under konflikter, skape dem eller rett og slett gå til krig. De tror de kan (og kan) tillate seg det meste siden de er verdens mektigste militærnasjon.

Andre land, nasjoner og folks levesett bryr ikke USA seg om. Det er de som «har rett». Uansett. En «demokratisk» tankegang basert på ren militær styrke. Og kun det. Noe de har brent seg på i bla. Russland, Indokina, Korea, Laos, Cuba, Vietnam, Sør-Afrika, Kambodsja, Bangladesh, Angola, Libanon, Libya, Somalia, Bosnia, Kosovo, Afghanistan og Irak. I tillegg til mange små og store tap i ulike borgerkriger, stammekriger og andre mindre konflikter rundt om i verden. Men har de lært? Nei.

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Kjennetegn ved demokrati er frie valg, flertallsstyre, retten til å være uenig med flertallet, og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas. Prinsipper USA ikke anerkjenner andre steder enn i USA.

USA har aldri, uansett hva de og andre måtte påstå, vært en forkjemper for demokrati og menneskerettigheter. De er alliert med land som Israel, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Kuwait, Syria, Cuba, Venezuela, Colombia, Honduras, India og mange andre mer eller mindre autoritære stater hvor demokrati og menneskerettigheter har dårlige kår.

Skal USA noen gang bli et lysende eksempel på demokrati og ytringsfrihet må de slutte å bruke militærmakt hver gang noen ikke lever slik de vil de skal leve. De må akseptere andres kultur og historie. De må slutte å fortelle andre hvordan de skal leve. Og de må først og fremst dempe splittelsen i eget land. For Trump er ikke grunnen til splittelsen i USA. Han er bare et av symptomene på hvor galt det kan gå.

Kort sagt; Amerikanerne må «rydde i eget reir!» De kan ikke, om de skal samles som nasjon, ha ulike lover i de ulike statene. De kan ikke lenger ha en grunnlov som tillater at landet flyter over av våpen. De kan ikke lenger ha utbredt rasisme i offentlige etater. De kan ikke lenger tillate at det finnes væpnede militser som gjør som de vil. De kan ikke ha et system som er et sammensurium av regjering, senat, føderale myndigheter, uavhengige delstater, Representantenes hus, presidenten, statsadministrasjon og høyesterett.

Og når en i tillegg tar med at alle delstatene har egne domstoler med egne tolkninger av grunnloven fra 1787, egne rettssystemer, egne guvernører med vetorett mot lovforslag og makt til å forandre grensene for valgdistrikt, 3000 fylker (kommuner) med egne politiforskrifter osv. skjønner de fleste at dette må bli kaotisk. USA er ikke et demokrati. Det er et økonomisk anarki der pengene bestemmer!

I en tid hvor politikken (også her hjemme) blir mer og mer polarisert ser det mørkt ut for demokratiet. Særlig for de land som har basert sin sikkerhet, økonomi og internasjonalt samarbeid på et stabilt og «demokratisk» USA. Som for eksempel lille Norge. Kanskje vi hadde vært tjent med å se etter forbundsfeller i motsatt himmelretning.