Klimagassutslipp er den største utfordringen verden står overfor og landbruket vil være en sentral aktør for å løse problemet. Dette har næringen for lengst forstått, og i 2019 var de den aller første næringen som inngikk en forpliktende avtale med regjering om kutt i klimagassutslipp.

Vi er svært imponerte over et landbruk som er fremst i skoen og som de siste årene har satt klima og miljø øverst på sin egen dagsorden blant annet ved å lage en egen klimaplan for hvordan utslippene kan reduseres uten at det går utover matproduksjonen.

Margunn Ebbensen, stortingspolitiker og medlem av Høyres landbruksnettverk. Foto: Høyre

Vi er derfor glade for at regjeringen i forbindelse med klimameldingen er tydelig på at det å bygge ned norsk matproduksjon ikke er regjeringens politikk. I klimaplanen slår regjeringen fast at klimaavtalen mellom staten og jordbruket fra 2019 er bærebjelken i det videre klimaarbeidet i landbruket.

Hovedoppgaven til jordbruket er å produsere mat. Utslippene fra jordbruket kan ikke fullt ut fjernes og det er derfor rimelig at jordbruket reduserer sine utslipp i mindre grad enn andre sektorer. Regjeringen vil styrke arbeidet for å få befolkningen til å følge de nasjonale kostholdsrådene. Hvis vi alle gjør det, blir det ingen stor endring i kjøttforbruket, for i gjennomsnitt ligger vi på kostholdsrådene i dag når det gjelder mengden kjøtt.

Norsk jordbruk skal produsere det forbrukere etterspør på en klimasmart og bærekraftig måte. Flere bønder vil nok ta i bruk klimakalkulatoren som gir bonden oversikt over klimautslipp på egen gård og om hvordan det kan kuttes. Det jobbes også aktivt med tiltak innen gjødsling, utvikling av fôr, avlsutvikling, energi og ikke minst god agronomi og dyrehelse.

Satsing på skogbruk vil bidra til økt karbonbinding. I dag står skogen for omtrent halvparten av de årlige klimagassutslippene i Norge, og potensialet for mer binding gjennom aktivt skogbruk er sentralt i det grønne skiftet.

Vi skal også jobbe med matsvinn. Kasting av mat er en sløsing som er dårlig for klimaet. Her må både industrien, butikkene, staten og vi forbrukere ta et ansvar. Dette er også en del av klimaavtalen med jordbruket.

Jordbruket skal alltid produsere det forbrukeren etterspør som vi har forutsetninger for å produsere i Norge. Dette gjelder også når forbruket måtte endre seg. Det er også et mål at vi skal klare å produsere mer av det vi spiser av frukt og grønt selv.

Vi ser fram til å følge med på klimaarbeidet i landbruket som er godt i gang og er sikre på at målene om å kutte fem millioner tonn co₂-ekvivalenter vil nås innen 2030.