Etter 11 års ventetid har Rettsgenetisk senter (RGS) i Tromsø endelig fått bevilgning fra Stortinget. Nordnorske folkevalgte, med stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen i spissen, sørget like før jul at vi endelig har det som skal til for at vi i framtiden får bidra til økt rettssikkerhet i Norge.

Budsjettvedtaket innebærer at RGS får 14,6 millioner kroner over statsbudsjettet fra 2022. Inneværende år skal brukes til å ansette folk og legge alt til rette gjennom en startbevilgning på 7 millioner kroner.

For oss ved senteret var dette stortingsvedtaket en etterlengtet og meget god nyhet for oss. Vi er glade for at iTromsø på lederplass gir sin støtte til dette vedtaket. Ikke helt uventet ser det ut til at Truls Simensen ved Oslo universitetssykehus, ikke er like begeistret. I et innlegg kommer han med noen kommentarer som fortjener et svar.

Et viktig argument for opprettelsen av RGS var at man ønsket et bredere nasjonalt fagmiljø innen dette feltet som har fått så stor betydning, både i politiets etterforskning og i rettsapparatet. I andre rettsmedisinske disipliner som rettspatologi, klinisk rettsmedisin, rettspsykiatri og rettstoksikologi, er det flere norske fagmiljøer. I kompliserte saker er det ikke uvanlig at retten oppnevner flere sakkyndige fra uavhengige fagmiljø for å sikre at rettsmedisinske problemstillinger blir belyst på en mest mulig korrekt og balansert måte.

For rettsgenetikk har man måtte henvende seg til utenlandsk ekspertise om man ønsket en uavhengig vurdering, såkalt «second opinion». Simensen skriver at dette kun har skjedd noen få ganger i løpet av de siste 30 år og konkluderer med at det viser at det sjelden er behov for en uavhengig vurdering av DNA-bevis.

Det er imidlertid ingen grunn til å tro at det er så mye mindre behov for en «second opinion» i rettsgenetikk enn i andre rettsmedisinske disipliner. Det er derfor grunn til å anta at en årsak til at uavhengige rettsgenetiske sakkyndige har blitt benyttet i så få saker er at det er betydelig høyere terskel for å benytte utenlandsk, fremmedspråklig ekspertise. Jeg mener at argumentet om «second opinion» ikke er provinsielt, slik som Simensen hevder.

Den rettsmedisinske kommisjon har lenge etterspurt etablering av uavhengig(e) rettsmedisinsk fagmiljø i Norge og jeg har oppfattet at både riksadvokaten, politiet og Kripos også ønsker RGS velkommen som en aktør innen dette feltet. Så langt jeg kjenner til er det kun fagmiljøet ved OUS som hevder at det ikke er behov for flere analyseinstitusjoner i dette feltet.

Simensen skriver også at OUS har nødvendige kapasitet og kompetanse til å dekke hele Norges behov for undersøkelser av biologiske spor i straffesaker. DNA er har vist seg å være et meget nyttig etterforskningsverktøy for politiet, og politiet har anslått at det vil bli økt bruk av DNA-analyser i årene som kommer. I tillegg utvikles det nye typer analyser som vil medføre økt analysebehov. Det kan være samfunnsøkonomisk hensiktsmessig at den forventede økning i analysekapasitet spres på flere aktører da det blant annet vil gi økt beredskap og robusthet i tilfelle store, uventede hendelser. Covid 19 pandemien har minnet oss at samfunnet må være forberedt på det at det «utenkelige» kan skje.

I Stortingets behandling av Statsbudsjett 2021 står det om RGS «Et slikt laboratorium skal sikre god nok framtidig kapasitet, et bredere nasjonalt kompetansemiljø og økt rettssikkerhet i form av «second opinion».

Ved Rettsgenetisk senter ser vi frem til å ta fatt på denne oppgaven.

Utover Simensens kritiske kommentarer, er vi glad for at han i sitt innlegg ønsker oss velkommen inn i fagfeltet. Vi ser frem til et godt samarbeid med dyktige fagfolk på OUS i årene fremover. DNA-analyser og rettgenetisk virksomhet er et viktig og spennende fagfelt hvor RGS ønsker å bidra til å styrke kompetanse, analysekapasitet og rettsikkerheten i Norge.