Permisjonstiden er gått ut. Våpnene må legges på hylla og skrivebordet venter på deg her hjemme. Det er på tide å ta fatt på den egentlige jobben din igjen. Partiet du forlot sliter nemlig stygt i ditt fravær. Nå venter velgerne bare på at tyveprosentgrensa blir brutt på vei ned i meningsmålingenes avgrunn. Arbeiderpartiet er på en måte blitt lite relevant for folket, Jens. Hva dette skyldes vet du sikkert mer om enn noen andre.

Det er ikke noe galt med lederen, Jonas, men selv Gro som dro ham inn i dette, liker ham ikke noe særlig lenger. Han er, som hun sier, litt for seriøs for oss. Han ler aldri og smiler sjelden. Driter seg aldri ut og har alle svar på løpende bånd. Som om han var en båndopptaker, selv når han tar trikken uten penger. Hadde han stotret og stammet litt da ville han vært til å kjenne igjen, men han er ikke sånn som mange av velgerne sine her ute. De som aldri er sikker på noe som helst.

Herman Kristoffersen Foto: Knut Jenssen

Du er jo

selve Arbeiderpartiet og du gjør en bra nok jobb i et NATO som du sikkert var en ganske hard motstander av i AUF-tiden. Det er direkte imponerende at du har holdt Donald Trump i ørene de siste fire årene. Snakket hans om å trekke styrker ut av Europa har stilnet litt av etter de møtene dere har hatt. Det som gjenstår nå er bare pengene til Forsvaret. Der har du fått Erna Solberg og sittende forsvarsminister til å gå med på en kraftig økning av forsvarsmidlene.

Jeg skal ikke fortelle deg hvordan det går med det gamle partiet du sikkert er medlem av ennå. Dere er på en måte det samme for mange av velgerne. Du ser at partiet har lite taleføre folk for tiden. Det kommer etter at MeToo-kampanjen har rensket medlemslistene for gode ministeremner. Nå kan vi ikke sammenligne oss med noe som ligner på Høyre lenger heller. Du ser de har gode folk der og fyller stadig på med gode og velkvalifiserte ministre.

Nå har Thorbjørn Jagland også gitt seg med partilederambisjonene sine. Han skriver heller memoarer om sine siste dager i politikken. Torbjørn har alltid vært Håkon Lies mann. Nå har også Torbjørn ramlet ned på den politikken Håkon Lie anbefalte rett før sin død. I den siste boka si vil han bygge storindustri med statens penger for å tjene store penger. Som du sikkert vet litt om, er store statsbedrifter ingen god løsning for vekst. Vi er ikke et sosialistland i Øst-Europa heller. Er vi vel?

Hvilke planer du har når du snart må forlate den skattefrie jobben i NATO, vet ikke noen av oss noe om, men du er ikke gammel nok til å pensjonere deg. Da må du, som andre, lete i markedet for å finne noe du kan bruke evnene dine på. FN har vært nevnt av mange, men der er jobbene stort sett opptatt av andre. Og ja, jeg vet at det er uvanlig å komme tilbake til den jobben du hadde før, men nå er det ikke vanlige tider heller. Partiet ditt trenger deg nå. På totusentallet var det du som var velgerne dine.

Det eneste du trenger nå er å mene litt om hvor vi skal. Snakke varmt om økonomi som du alltid var så god til fra et sosialøkonomisk ståsted. Dessuten har du jernbanen til Nord-Norge å få lagt ned i bakken. Litt har da skjedd siden du sist var her.

Jonas vil komme til å ønske deg velkommen tilbake. Han liker egentlig ikke tanken på å være statsminister. Sine beste dager i politikken hadde han som utenriksminister. Da kunne han briljere med sine franskkunnskaper. Som du vet er det fransk som er diplomatiets språk. Her i nord ble han feiret som den store visjonære lederen som satte høye mål for hva vi skulle bruke dagene på.

Når det gjelder å finne en plass til deg på Stortinget er det intet problem. Hvem skulle nekte deg sikker plass, Jens? En statsministerkandidat uten stortingsplass?

Dessuten er det lite lurt å sitte som NATO-sjef til de tar nøklene fra deg. Det beste er å gå nå og ta din egen rolle i det. Om du går nå, får NATO finne en erstatter for deg i løpet av noen måneder. Det klarer de om de vil det. NATO har mange kriger over hele verden på agendaen sin allerede. En ny sjef er det minste problemet de vil få.

Om du sier du vil tilbake til partiet ditt i Norge, vil det skape en nærmest euforisk begeistring her hjemme som ingen har sett maken til på mange år. Meningsmålingene vil fyke rett opp forbi både Senterpartiet og Høyre. Politiske ledere som mer eller mindre er på vei ut av partiet ditt vil stoppe i døra og tenke seg om. Hele lederkrisa blir avlyst og alle vil ønske deg velkommen.

Dette er det som situasjonen krever av deg, Jens Stoltenberg, om du virkelig vil redde partiet. De trenger deg nå. Fins det andre måter å berge situasjonen på? Da må du eventuelt fortelle medlemmene dine det selv.