Statens vegvesen og E8 i Ramfjord

Et leirras som sperrer eller fjerner innfartsveien inn til den største byen i Nord-Norge, må vel være en hendelse som kommunen ikke kan håndtere alene, skriver Gunnar Pedersen (H).

INNLEGGSFORFATTER: Gunnar Pedersen i Tromsø Høyre.   Foto: John Stranmo

meninger

I 1999 var Statens vegvesen (SVV) i gang med å utrede et alternativ for en ny vei gjennom Ramfjord. Den nye skulle legges ovenfor den gamle veien på østsiden av fjorden. Da noen innbyggere ønsket veien på vestsiden av fjorden, sendte Tromsø kommune et brev 29.10.99 til SVV med anmodning om å få utredet et nytt alternativ med vei fra Sørbotn langs vestre side av Ramfjorden til Hanslarsanes og med bru over fjorden til Leirbakken.

Den 24.11.99 svarte SVV på brevet fra kommunen: «Ifølge undersøkelser gjort av NGU (Norges geologiske undersøkelse) er det dårlige grunnforhold med leirlag nede i grunnen ved Leirbakkken-området. Større inngrep i løsmassene eller bygging av fyllinger kan medføre store geotekniske problemer.»

Senere har også Norges geotekniske institutt (NGI) gjort grunnundersøkelser av Leirbakken-området og konkludert med at det her er : «Kvikkleire med mektighet 13 m er påvist i grunnundersøkelser innenfor sonen.»

Til slutt i brevet til kommunen trekker SVV følende konklusjon: «Det nye alternativet med bru over Ramfjorden berører ikke Fagernes, og er således positiv og er således positivt i forhold til arealutviklingen i området. Alternativet vil også gi kortere veg til Tromsø by for de som bor i området rundt Andersdalen. Imidlertid mener Statens vegvesen at de store investeringskostnadene og det høye samfunnsøkonomiske underskuddet ikke forsvarer bygging av dette alternativet.»

Men da kommunestyret 26.03.08 fikk kommunedelplanen for E-8 til behandling, viste det seg at SVV hadde skiftet mening. Nå ville SVV ha veien på vestsiden av fjorden med bru fra Hanslarsanes til Leirbakken, det vil si det alternativet som de tidligere hadde vært negative til pga. grunnforhold, investeringskostnader og samfunnsøkonomisk underskudd.

Den 26.08.20 vedtok kommunestyret med 31 mot 12 stemmer at nye E-8 skal legges på vestsiden av fjorden. De 12 siste ønsket veien på østsiden.

Etter raskatastrofen i Gjerdrum i romjula stilte Gunhild Johansen (SV), som ifølge henne selv var den eneste politikeren på venstresiden som stemte for E-8 på den andre siden av fjorden, gjennom avisen Tromsø 06.01.21 noen spørsmål til SVV vedrørende leirforholdene i fjorden – spesielt i området mellom Hanslarsaneset og Leirbakken.

I sitt svar til Johansen bedyrer SVV at prosjektet med E-8 på vestsiden med bru mellom Hanslarsaneset og Leirbakken er trygt: «Det er blitt laget mange grunnundersøkelser over flere år, og det har vært godt kjent at det er en leirbunn under havet og noe forekomst på Leirbakken. … Vi mener at kvikkleire-problematikken ikke er vesentlig for denne utbygginga. Vi tar det likevel på alvor, og tar høyde for det gjennom motfyllinger, og måten den nye veien og brua skal konstrueres.»

Dette kan virke beroligende, men jeg er likevel usikker når det har vist seg at NGU, NGI og SINTEF har så ulike meninger om leirforholdene. SINTEF, som sannsynligvis er konsulent for SVV, har til og med anbefalt at NGI revurderer sin kvikkleiresone på 13 m på nytt!

En annen ting som bekymrer meg, er at SVV skal stabilisere leira ved hjelp av motfyllinger bestående av steinmasser. Men for å få disse massene på plass, må vel lastebiler eller hjullastere kjøre over stranda på Leirbakkensida som NGI har markert for å være i konsekvensklasse MEGET ALVORLIG når det gjelder fare for leirras?

Da E-6 i 1989 skulle legges om på Bergnesset, går jeg ut fra at byggherren hadde gjort grundige grunnundersøkelser og funnet ut at det var trygt å legge om veien.

Imidlertid viste det seg at det ikke var trygt. En hjullaster som var i arbeid med å flytte løsmasser, utløste et stort kvikkleireskred og hjullastersjåføren og en annen person omkom.

I ettertid ble det antatt at vekten av hjullasteren og de vibrasjonene i grunnen som den skapte, førte til at et leirlag under veien gikk over fra å vær stabil leire til å bli kvikkleire.

Kan ikke dette skje også i Ramfjorden under byggingen av brua, som skal stå på løsmasser, og anleggingen av motfyllinger i Leirbakkenområdet som skal stabilisere leira?

Det er ellers kjent at det er menneskelig aktivitet som har utløst de fleste av leirskredene i Norge.

Fylkesmennene (statsforvalterne) i Norge er pålagt å foreta en risiko- og sårbarhetsanalyse (fylkesROS) som skal beskrive store hendelser som kan ramme samfunnet, og som kommuner eller etater ikke kan håndtere alene.

Et leirras som sperrer eller fjerner innfartsveien inn til den største byen i Nord-Norge, må vel være en hendelse som kommunen ikke kan håndtere alene.

Dersom det er utarbeidet en slik risiko- og sårbarhetsanalyse for Troms, regner jeg med at nye E-8 på vestsiden av Ramfjorden er med i analysen.