Livet består av mange ulike faser – som byr på sine egne gleder og utfordringer. Jeg tror vi alle har behov for å oppleve at det er bruk for oss og våre ressurser – uansett hvor i livet vi befinner oss. (Kong Harald, i møte med frivillige ildsjeler på Slottet).

Nesten ni av ti eldre klarer seg godt uten kommunal omsorg. De er ressurser!

Nylig overleverte demografiutvalget Victor Norman rapporten «Det handler om Norge» til regjeringen. Rapporten handler om konsekvensene av landets demografiutfordringer og betegner et dystert bilde av utsiktene.

Eldre er ikke bare mottakere av pleie- og omsorgstjenester. I aldersgruppen 67–79 er det en av ti som mottar helse- og omsorgstjenester. Nesten ni av ti greier seg godt selv. Det er gledelig at utvalget ser de muligheter som ligger i denne gruppen. «Hvis økt levealder gir flere friske år, kan det ligge et betydelig potensial i at eldre med god helse, også fremover vil kunne bidra ytterligere med omsorg og frivillig innsats».

Hva motiverer til frivillighet? I en tidligere undersøkelse utført av Frivillighet i Norge, ble det norske folk bedt om å peke på de tre viktigste motivasjonsfaktorene for deltakelse i frivillighet, fra en liste på åtte svaralternativer. 1) Være til nytte, 2) være sosial og 3) pliktfølelse, ble oppgitt som de viktigste motivasjonene for frivillig innsats.

Økt frivillig deltakelse har en klar sammenheng mellom helse og trivsel på den ene siden, og samfunnsdeltakelse på den andre. For den enkelte kan det være viktig å få bidra, fordi det å kunne bidra i samfunnet er en kilde til verdighet, selvstendighet og fellesskap. De eldre er også forbrukere, og bidrar til å holde samfunnet i gang. Som gruppe, er de eldre en femtedel av landets befolkning.

Den samlede, beregnede verdien av frivillig innsats i samfunnet vårt, er enormt. De eldre er viktige bidragsytere. Gjennom å delta i frivilligheten, bidrar eldre ikke bare til å hjelpe andre, men de hjelper også seg selv ved å holde seg selv aktive i et sosialt fellesskap, og her ligger mye av sakens kjerne. Kommunene må søke samarbeid med eldre og deres organisasjoner. Eldre må involveres og inkluderes,- være ressurser.

Utfordringene ligger i å rekruttere flere til frivilligheten. De fleste som engasjerer seg i frivilligheten når de er blitt pensjonister, har vært frivillige tidligere. I årene fremover vil antallet eldre over 67 år øke betydelig, helsetilstanden blir bedre og levealderen vil stige. Eldre vil fremover utgjøre en større og større ressurs i sine nærmiljøer. Det vil være behov for langt flere frivillige og det er her kommunene må sette inn støtet.

Her er det ingen tid å miste. Vinduet de neste to tiårene, for å unngå, V. Normanns dystre utsikter, er forurolige! De absolutt fleste eldre er ikke på aldershjem. De er aktive voksne som ønsker å bidra, og i de aller fleste sammenhenger vil det være betydelig bruk for dem.