Før måtte en krige inn et avisinnlegg for å ha et lite synspunkt i offentligheten. Nå trenger en bare å bearbeide skjermen litt, så er en hjemme hos alle som vil det på sekunder.
Nå er det kanskje blitt tid for å diskutere hva demokrati er og hva det innebærer for den enkelte av oss. Er vi mer demokratiske nå eller er vi bare blitt bedre tilpassede medløpere. Har vi gått i fella nå? Er vi klar over at det å ha et demokrati forplikter oss? Det medfører faktisk mye arbeid og interesse for den enkelte.
Er vi nå blitt et slående eksempel på den banalitet som den amerikanske filosofen Hannah Arendt viste oss etter rettssaken mot Adolf Eichmann på sekstitallet i Israel? Hun fulgte rettssaken mot den kidnappede nazisten for The New Yorker, et amerikansk magasin, og konkluderte med å kalle rettsballaden for ondskapens banalitet. Ondskap siden det var nazisme det var snakk om.
Mennesker skal tenke, det har vi visse forventninger til, sa hun. Ingen kan la seg lede av andre uten selv å tenke hva de er med på. I prinsippet det samme som ble slått fast i rettssakene etter verdenskrigen i Nürnberg. Der konkluderte man også med at alle måtte stå til rette for det de selv hadde gjort. Hannah Arendt ga seg ikke og hevdet at mennesker har en overordnet plikt til å tenke og kan derfor ikke hevde å være banale medløpere.
På denne måten la hun seg ut med jødiske innbyggerne i USA. Hun sa da at de som jobbet som Capo eller medhjelper i fangeleirene og lempet folk inn i nazistenes ovner derfor var like skyldige som nazisten Eichmann som sa han fulgte førerens anvisninger når det kom til destruksjon av mennesker. Capoene tenkte heller ikke, men skyldte på nazistene.
I dag har mange av oss åpenbart gitt opp å tenke selv, men slenger oss heller på et eller annet i kommentarfeltene i pressen. Er dette demokrati eller er det å oppgi diskusjonen og undersøkelsene til fordel for en eller annen godt markedsført konspirasjonsteori?
I USA har flere titalls millioner latt seg forlede av løgnhalsen Donald Trump i fire år eller mer. Sist valg stemte mer enn 70 millioner amerikanere på ham. Løgnene hans blir da bare del av en metode for å holde på makten. Metoden til lederen er å lyve så det renner av ham. Det er ok, vi tar ikke skade av litt løgn, mener vi, for den er overalt der grensene mellom løgn og sannhet viskes ut.
Dette er blitt president Trumps metode og ender ikke overraskende opp med QAnon, en sofistikert konspirasjonsteori som hevder at verden og alt av ondskap styres av noen få ledere i det som kalles Deep State. Donald Trump skal knuse dette. Han er lederen som skal fjerne dette fra planeten på sin utradisjonelle måte. Alt dette er som et dataspill for konspiratorikere. De andre er vonde og må knuses av ridderen vår. Trump.
Har vi teknologisk sett utvidet muligheten for et godt folkestyre, eller er det egentlig blitt verre? Er deltakelsen i styre og stell større eller mindre i dag sammenlignet med før-digital alder? Gir politikerne egentlig blaffen i oss siden de likevel ikke har mulighet til å følge med på alt som foregår i sosiale medier? Om en skal undersøke alle kommentarfeltene og mulighetene på nett, blir det fort kveld før en er ferdig. På denne måten blir politikerne bare fjernere fra det folket de styrer siden de ikke har en sjanse til å få med seg denne flommen av inntrykk. En så stor overdose av medvirkning gjør oss som blir styrt, til en usynlig masse.
Har kineserne egentlig rett? Er demokratiet et oppskrytt styringssystem? Har det sett sine beste dager? Er diktaturet i Kina bedre tilpasset denne enorme deltakelsen? Der forbyr man bare det man ikke liker. Derfor ler man i Kina over stormingen av Capitol i USA.
Med alle nyvinninger som skylles over oss i den digitale verden burde ikke vi vestlige mennesker gå litt grundig igjennom hva demokrati skal bety fremover også? Hvordan vi skal håndtere det store trykket som sosiale medier representerer?
Vel, vi har kanskje våre motforestillinger til å ta denne store diskusjonen om ansvaret for moderne demokrati i dag. Da har vi vel heller ingenting imot at det er amerikanske milliardærer som bestemmer over vesentlige deler av ytringsfriheten vår i dag. Det er Apple, Amazon, Google og Microsoft som sitter med kortene på hånda og avgjør at den eller den ikke får være med.
De mener noe om nakenhet og noe om politikk uten at noen av de politikerne vi har valgt har noe de skulle sagt. Har vi som deltakere i et vestlig demokrati tillit til denne forvaltninga? Eller legger vi alle kortene i fanget til Jeff Bezos og Mark Zuckerberg?
De betaler også altfor lite skatt, og skal muligens arve jorden også.