Debatt:

Digitale løsninger styrker havnæringene

Innleggsforfatterne mener at digitale løsninger i form av offentlig-privat partnerskap er nødvendig for å forvalte havnæringene.

DIGITALE LØSNINGER: Innleggsforfatterne mener digitale løsninger vil styrke havnæringene.   Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

meninger

Norge forvalter store hav- og kystområder. I århundrer har havnæringene vært viktig for oss, og i fremtiden vil havet i økende grad være den sosiale og økonomiske bærebjelken. For å forvalte disse enorme ressursene bærekraftig trenger vi oppdaterte og tilgjengelige data om havet. Da trengs smart bruk av data og relevant teknologi bundet sammen i effektive digitale løsninger, gjerne i form av offentlig-privat partnerskap.

Som havnasjon har vi et ansvar for å utarbeide og formidle kunnskap om aktivitet og utvikling i våre havområder. Norges forvaltningsansvar dekker en rekke områder, inkludert næringsøkonomiske ressurser som petroleum, sjømat og reiseliv. Men det gjelder også klima og miljø, overvåking for å understøtte suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og ikke minst samfunnssikkerhet, både preventivt og reaktivt. Forvaltningsansvaret for norske hav- og kystområdet er fordelt mellom flere etater. Det er viktig at informasjons- og kunnskapsgrunnlaget er det samme for alle, både innen forvaltningen og blant brukerne.

Overvåking, kontroll og aktivitetsutviklingen i våre havområder påvirker vårt samarbeid med andre nasjoner og utenlandske aktører. Mulighetene havet byr på, er globale. Norge vil bidra til å løse utfordringer knyttet til en voksende verdensbefolkning som vil trenge både mer mat, transport og energi i årene som kommer.


Marine næringsparker kan gi økt verdiskapning og mindre konflikt

Stadig flere aktører ønsker å benytte havet.


Data er et ikke-rivaliserende gode: én aktørs bruk av dataene vil ikke påvirke andre aktørers mulighet til å bruke de samme dataene. Ettersom tilgjengeliggjøring av mer data kan skape verdi for samfunnet som innsatsfaktor i produksjon av nye varer og tjenester, taler dette for at offentlige data bør deles med så mange som mulig.

Ansvaret som Norge har, innebærer at det må settes høye krav til innsamling og oversikt over informasjon og kunnskapen vi har om havområdene. Digitalisering er avgjørende for bedre samarbeid, faglig utvikling og informasjonsdeling. Senter for hav og Arktis’ rapport «Sameksistens og bærekraft i det blå» presenterer fire ulike løsninger for verdiskaping og vellykket sameksistens i havet, hvor åpen og dynamisk datadeling er en av dem. I fremtiden vil ny teknologi muliggjøre mer bruk av sanntidsdata for overvåking, næringsvirksomhet og forvaltning. Det vil kunne gi oss mer dynamisk og tilpasningsdyktig havforvaltning. Rapporten peker på at data ikke er ensbetydende med kunnskap, men gjennom å tilgjengeliggjøre data i digitale verktøy oppstår synergier som gir ny informasjon og ny kunnskap.


Debatt:

Vi trenger felles prinsipper for bærekraft i havnæringene

Innleggsforfatterne ønsker seg felles prinsipper for bærekraft innenfor alle deler av havnæringene.


Hvorvidt våre havområder benyttes effektivt, sikkert og bærekraftig avhenger av at kunnskap og informasjon videreformidles til aktørene som bruker dem. Mandatet til BarentsWatch er nettopp å etablere og videreutvikle digitale tjenester for datadeling og samhandling som bidrar til at norske hav- og kystområder brukes og forvaltes på en effektiv, bærekraftig og godt koordinert måte.

Bærekraft vil bli et konkurransefortrinn for næringslivet. Da er det forvaltningens oppgave å legge til rette for at næringsaktører kan ta kunnskapsbaserte beslutninger. Dette kan blant annet skje ved sammenstilling av relevante data og tilgjengeliggjøring gjennom enhetlige grensesnitt slik at andre kan nyttiggjøre seg den.

Havdata fremstilles ofte som todimensjonale data – punkt og flater – men skal havet forstås trengs observasjoner i tid og rom, for eksempel arter, fysiske variabler, biokjemiske variabler, vær, habitater eller industriell påvirkning. Det er viktig at data fremstilles slik havet virkelig er, det vil si at man må kunne gjøre relevante sammenstillinger, spørringer og visualiseringer i tid og rom. Ved å satse på effektive digitale verktøy, som brukes av både forvaltningen, forskning og næringsaktører, kan man fortere og mer effektivt oppnå målet om en åpen og dynamisk datadeling. Mye av infrastrukturen som er nødvendig finnes allerede i dag, men næringsaktørene må bidra med data og synliggjøre sine behov.


Debatt:

God sameksistens blant havnæringene er et konkurransefortrinn for Norge

Harmonisk sameksistens mellom havnæringene kan gi store gevinster for Norge, skriver rådgiver Therese Rist og direktør Jan-Gunnar Winther ved Senter for hav og Arktis.


Uten bidrag fra næringsaktørene vil grunnleggende informasjon som bidrar til en helhetlig og bærekraftig forvaltning være vanskelig å oppnå. Deling av data med andre aktører krever tillit, og tillit skapes gjennom transparens.

Vi ser også at det vokser fram private initiativ når det gjelder havdata. Aker-konsernet har opprettet et globalt datasenter, Centre for the Fourth Industrial Revolution Ocean (C4IR Ocean), i samarbeid med Verdens økonomiske forum og Microsoft. Senteret støttes av norske myndigheter og har utviklet en skybasert løsning som tilgjengeliggjør fangst og analyse av store datamengder for bruk innen geografiske informasjonssystemer (GIS), applikasjonsutvikling, maskinlæring og kunstig intelligens. Senteret jobber også med bruk av virtuell virkelighet (VR) innen forskning og undervisning. Om få år kan det være mulig å «være om bord» i en ubåt og oppleve livet på havbunnen i tilnærmet sanntid.


Debatt:

Norge trenger et senter for kunnskap om bærekraftig havøkonomi

Norge er en havnasjon med havet som viktigste kilde til verdiskapning, sysselsetting og velferd.


Vi tror på generell basis at økt samarbeid mellom offentlig og privat sektor har et stort potensial. Både C4IR og BarentsWatch vil kunne kombinere globale og regionale havdata på en ny og spennende måte og bli et kraftfullt og komplementært tiltak under norsk lederskap.