Hvordan skal vi bo og bevege oss i fremtidens Tromsø? Hva er viktig for deg når du skal velge bolig? Hvordan ser din drømmeby ut? Spør jeg ti ulike mennesker disse spørsmålene får jeg kanskje ti ulike svar. Dette er komplekse problemstillinger og kommunen trenger å ha en plan for å klare å skape en attraktiv, klimavennlig og levende by.

Denne uka skal kommunestyret vedta en strategi for hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for fremtidig utvikling av våre bydelsnære områder. Administrasjonen har levert et forslag til utbyggingsprogram for Tromsø. Dette er første gang kommunen har utarbeidet en slik plan. Kristiansand kommune har hatt utbyggingsprogram siden 1970 og er i hovedsak den kommunen det er sett hen til som modell.

Formålet med et utbyggingsprogram er at kommunen skal ta større grep om hvordan og hvor byen skal vokse. Vi må se veksten og utviklinga i en større sammenheng. Vi må vite at vi har skolekapasitet der vi bygger boliger. Vi må ha på plass vesentlig infrastruktur, som trygge skoleveier, før vi tillater etablering av (nye) utbyggingsområder. Vi må fortette på de stedene hvor vi allerede har viktige funksjoner som for eksempel arbeidsplasser, matbutikk og barnehage. Men samtidig som vi fortetter må vi sikre naturen og at alle boligområder har tilgang til gode friluftsområder.

Et utbyggingsprogram skal i neste omgang kobles opp mot kommunens viktigste styringsdokumenter; Kommuneplanens samfunnsdel, kommuneplanens arealdel og ikke minst kommunens økonomiplan. Da kan vi koordinere private utbygginger til de samme områdene som kommunen setter av penger til infrastruktur. Kommunens allerede vedtatte strategi for utbygging av kommunale bygg og boliger, sosial boligbygging, samt plan og analyse av næringsarealer skal også flettes inn i programmet – slik at også det blir en del av den store helheten. Kommunen må ta et større ansvar for å få etablert riktig type boliger på riktig sted og til rett tid. Kompleksiteten i lokaliseringsspørsmål er stor og det er utrolig mange hensyn som skal vektes og vurderes. Fremover må vi jobbe videre mot revidering av kommuneplanens arealdel for å konkretisere hvilken type utbygging vi skal ha i ulike deler av byen.

Norge har påtatt seg store forpliktelser når det gjelder klimagassutslipp. For å klare dette må de største byene ta de største kuttene – vi skal oppnå såkalt nullvekst. Regjeringen har sagt at i byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Kort fortalt må vi ha en arealutvikling som bidrar til at folk reiser kortere og i mindre grad i bil. For å få flere til å gå, sykle og ta buss til og fra jobb må vi ha et best mulig busstilbud og vi må bruke penger på å tilrettelegge for å kunne gå og sykle – hele året.

Noen har blitt skuffet over det fremlagte utbyggingsprogrammet. Vi er nok mange som har hatt høye forventninger om at dette skulle bli et dokument med en plan som skulle gi oss nærmest alle svar. Det er det ikke. Men dokumentet gir oss likevel et system, en retning og en viktig oversikt. Det viser hva vi har og hva vi mangler av infrastruktur i ulike bydeler og hvordan vedtatte planer og kommende planer fordeler seg på bydeler. Jeg setter pris på at mange har engasjert seg og kommet med innspill til programmet. Det er mange som bryr seg om utviklinga av Tromsø – og det er jeg glad for.

Denne første versjonen av utbyggingsprogrammet er ikke perfekt. Men det er en god start og viser at vi er på vei mot å få en mer samordnet og forutsigbar byplanlegging. Får vi til dette vil innbyggerne i fremtidens Tromsø få mindre forurensing av støv og støy, bedre kollektivtilbud, flere offentlige grønne og blå uterom og enda mer mulighet for fysisk aktivitet. Vi kan bli mindre avhengig av bil og samtidig gi bedre forhold for dem som må bruke bilveiene; næringslivet, kollektivtransporten og privatpersoner. Arealutvikling og transport henger tett sammen og har stor betydning for hvordan vi kan leve gode liv i Tromsø også i fremtiden.