Debatt:

Et tidsspørsmål før Tromslandbruket er borte

Norturas iver etter rasjonalisering truer Tromslandbruket. Nå ser vi starten på avvikling av all matproduksjon i Troms.

EFFEKTIVISERING: Innleggsforfatteren stiller spørsmålstegn ved effektiviseringen i Nortura.   Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

meninger

Effektiviseringa i Nortura har pågått lenge, og for noen år siden begrenset konsernledelsen Nortura Målselv til kun å produsere pølser til det nordnorske markedet. Nå synger også denne produksjonen på siste verset. Hvor langt er samvirkebedriften Nortura villig til å gå i rasjonaliseringa? Hvor lenge kan vi forvente at de henter dyr på Arnøya, Karlsøya, etc.?

Ja, jeg spør. Med effektivisering og kostnadskutt som begrunnelse blir det vel snart slått en passer-ring på noen kilometer ut fra aktivitetsområdet til Nortura, og hva skjer med alle oss andre da?

Dette er ikke noen ny sak, det ble tatt opp med fabrikksjefen allerede i 2019, da etter bekymring fra de ansatte. Han var ærlig i sitt svar, produksjonen av pølser var etter siste nedtrapping så liten at den ikke kunne forsvares økonomisk. Han hadde også disse hensyn å ta. Det urovekkende var at nå tegnet de samme konturene seg i Troms som i Nord-Sverige og Nord-Finland, der det ikke er primærproduksjon igjen.

Så kommer matvarekjedenes krav om at all mat skal inn på sentrallager ved Gardermoen før den kjøres ut til alle landets kriker og kroker igjen. For å få lønnsomheta sin del, må visstnok produksjonen foregå nærmest mulig disse lagrene. Hvor ender dette? Hva slags logikk blir det å slakte i Målselv, sende kjøttet sørover for bearbeiding for så å frakte det nordover igjen? Hva med klimaavtrykket? Og hva med mattryggheten for Troms ved en krise?

Tidligere i vinter brant den eneste fabrikken som lager økologisk kraftfôr. Nå stenger Norturas slakteri i Tønsberg på grunn av koronasmitte blant de ansatte. Når produksjonen sentraliseres, blir vi sårbare! Uten et fullverdig slakteri i Målselv blir vi stående uten råvarelager og uten ferdige matvarer. De lagrene butikkjedene har her, rommer ikke mat for mer enn 48 timer.

Hvor lenge skal vi som produserer verdens beste råvarer godta å ikke ha matsikkerhet for våre egne bygder og vår egen landsdel? Hvor lenge kan vi forsvare å drive et jordbruk som bare leverer råvarer til fabrikker sørpå? Hvordan skal vi klare å opprettholde en vakker natur uten beitedyr? Og hvordan skal vi klare å opprettholde bosettinga i bygder og byer i Troms uten et aktivt jordbruk?