På fem dager ble det klart at henholdsvis Gamst Pedersen (39) og Åsen (29) blir å se andre steder enn på Alfheim. Førstnevnte fikk beskjed torsdag i forrige uke at han ikke er ønsket med som spiller. Nyheten om Åsen kom tirsdag denne uka.

Gamst ble i stedet forespeilet en rolle i klubbens akademi, men signaliserte at han ønsket å fortsette spillerkarrieren. Hovedtrener Helstrup baserte avgjørelsen på at klubben ønsket å «prioritere de guttene her og litt yngre krefter».

39-åringen på sin side var åpenbart skuffet, og la ikke skjul på det i et intervju mandag. Alle andre muligheter var lagt til side, og han ønsket «en verdig avslutning» etter det stygge bruddet mellom partene for et år siden.

Samtidig som denne avgjørelsen ble tatt, var en 10 år yngre profil fortsatt aktuell for TIL. Der Gamst trolig ville konkurrert på linje med de andre spillerne, hvis han hadde blitt med videre, stilte det seg annerledes med Gjermund Åsen, som spilte i Tromsø mellom 2015 og 2018.

Morten Gamst Pedersen og Gjermund Åsen i kamp sammen i duell mot en Ranheim-spiller i 2018. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

For dem som følger TIL trenger trønderen ingen nærmere introduksjon. Han var lagets beste spiller i sine to siste sesonger, og Brann, Molde og RBK bydde over hverandre for å hente han før 2019-sesongen. En sterk påvirkningskraft både i garderoben, treningsfeltet og ikke minst på banen når det gjelder. I tillegg til dette en sårt tiltrengt profil, som ble godt likt også utenfor de innerste TIL-kretser.

Helt fra november har det vært klart at RBK ønsket å kvitte seg med sin egen bygutt, og TIL koblet seg naturlig nok på. Det er ikke hver dag en spiller med slike kvaliteter blir tilgjengelig i Norge. I perioden da Per-Mathias Høgmo var trener for TIL, kunne klubben kanskje sikte mot denne hylla, men mange år i nedrykksstriden, samt et år i 1.-divisjon i fjor, gjør at klubben ikke er så attraktiv som for 10 år siden.

At valget til slutt havnet på LSK, laget som i likhet med TIL rykket opp, handler – etter det jeg forstår – mye om at de virkelig ønsket Åsen, og ga klart uttrykk for det. Slik ordbruk er selvsagt klisjéaktig, men jeg tar det med fordi det internt i TIL ikke var udelt enighet om at det var rett å signere Åsen. Alderen ble brukt mot han. Det samme et videresalgspotensial, siden TIL ikke engang eide spilleren.

Rune Robertsen, sportsredaktør og kommentator, iTromsø Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Denne skepsisen tror jeg Åsen har registrert, og uansett hvor glad han er i Tromsø og TIL ville det bety noe når valget skulle tas. Så frister det selvsagt å spille med ex-TIL-toppscorer Thomas Lehne Olsen, og kanskje kommer også kompisen Pål André Helland til Åråsen?

Rent sportslig sett mener jeg de som er skeptiske til Gjermund Åsen undervurderer den effekten han ville hatt på et lag som trenger nettopp det han representerer. Nå har også 29-åringen noen mangler, men han har vinnerskalle, offensivitet og leverer sluttprodukt. En spiller andre vender seg til når det blir vanskelig, og som liker ansvaret det medfører.

Så kommer alt utenfor banen på toppen. Med all respekt for dem som er der i dag, flyter det ikke over av profiler i TIL-laget. Runar Espejord og Ruben Yttergård Jenssen kan nevnes – andre har potensial til å bli det. Fellestrekket er at de trenger hjelp. Å få inn Åsen ville tatt presset av mange av disse.

Etter det jeg får opplyst kunne TIL sikret seg Åsen i desember hvis de hadde betalt rundt halvannen million kroner, og dermed oppfylt RBKs ønske. Det gjorde de ikke, og til slutt endte det opp med at både Åsen, RBK og LSK måtte fire litt på kravene sine. Penger er selvsagt en faktor når TIL skal hente spillere, men å finne spillere med lignende kvaliteter som de Åsen har vil koste mye.

Jeg satt øverst oppe under taket på Lerkendal 16. mai i 2017, da Gjermund Åsen ødela kvelden for 21.000 feststemte trøndere. TIL havnet tidlig under mot RBK, og få trodde i fullt alvor at Gutan skulle komme tilbake. Men Gjermund Åsen var ikke mulig å stoppe akkurat denne kvelden. Han fant først Mikael Norø Ingebrigtsen til 1–1. Og fem minutter før slutt slo han innlegget til Aron Sigurdarson, og en av de største TIL-triumfene de siste årene var et faktum.

RBK-spillerne gikk duknakket og skamfulle gjennom pressesonen. Til høyre for dem kunne de se en blåkledd Åsen – en av deres egne – fortelle om den deilige seieren. Han har heller ikke blitt dårligere siden den gang, og du skal ikke mange månedene tilbake til at Åsen var en av RBKs mest sentrale spillere.

På få dager kan vi utenfor Alfheim konstatere at to store navn på forskjellig vis ikke har blitt en del av klubben i 2021. En fortvilt kjenning, som er glad i TIL, sa det mange tenker: «Skal en back fra Sogndal og en ukjent spiss fra HamKam få folk på kamp?»

Store profiler er TILs ansikt utad, og for mange utslagsgivende for at Hvermannsen velger å se kamper på TV eller spasere opp til Alfheim for å støtte laget sitt. Jeg tror ikke markedssjef og cupvinner fra 1986, Trond Steinar Albertsen, hadde sagt nei takk til slike profiler i jobben for å selge klubben.

Gaute Helstrup hadde trengt en god overgangsnyhet som hadde skapt engasjement. Kanskje har han en hemmelig plan som vil lykkes? Vi får håpe det. Men skulle sesongen gå i gal retning, vil det være lett å se tilbake på disse dagene og tenke sitt.