Debatt:

Ingen gode grunner til å endre vaksinasjonsstrategi nå

Innleggsforfatterne mener at hvis mutantviruset får spre seg utenfor Oslo-området, vil det faktisk være mer rasjonelt å vaksinere i de kommunene hvor det i dag er lite smitte.

  Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

meninger

Det høye smittetrykket i Oslo-området de siste månedene, og utbruddet med den mer smittsomme mutasjonen i nordre Follo, har ført til et økende press for å prioritere dette området med de vaksinedosene vi får fra Pfizer-BioNTech i tiden fremover. Argumentene som føres er at vaksinen brukt på denne måten vil redde flere liv, bidra til å lette smittetrykket i en hardt belastet region og dermed muliggjøre lettelser i de langvarige tiltakene som regionen har måttet tåle. Folkehelseinstituttet har vært tilbakeholdne med å anbefale en slik endring i strategien, men har lyktes dårlig med å kommunisere begrunnelsen, slik vi opplevde det i «Debatten» på NRK tirsdag 27/1.

Vi vil anføre følgende argumenter mot å endre vaksinasjonsstrategi på dette tidspunktet:

Kristoffer Rypdal, professor ved UiT  Foto: Ronald Johansen

Vaksinens effekt på smittespredning er ikke kjent, og fram til sommeren vil vaksinen bli satt på grupper som er lite mobile og bidrar lite til spredning. Fram til da vil derfor vaksinering ikke være noe effektivt våpen for å redusere smittetrykket. Målet med vaksineringen er å redusere antall tapte leveår fra COVID-19.

Pfizer-vaksinen gir ingen fullgod beskyttelse før minst fire uker etter første dose er satt. Omfordelingen vil derfor tidligst kunne få effekt på alvorlig sykdom og død 1–2 måneder fram i tid. Vi må derfor basere strategien på den sannsynlige smittesituasjonen på det tidspunktet.

Martin Rypdal, professor ved UiT  Foto: Ronald Johansen

Dagens strategi baserer seg på at sannsynligheten for smitte av individer i risikogruppene er bestemt av produktet R x I, der R er det velkjente reproduksjonstallet og I er smittetrykket (andelen av befolkningen som til enhver tid er smitteførende). Denne sannsynligheten er vanskelig å forutsi måneder fram i tid, så vaksinene fordeles derfor geografisk etter folketall og bare til de med høyest risiko for alvorlig sykdom og død.

En endring av denne prioriteringen kan bare være gyldig under en antakelse om at sannsynligheten for smitte, R x I, vil være betydelig høyere i Oslo-området i begynnelsen av mars, på tidspunktet da vaksinene har fått full effekt.

Det høye smittetrykket i Oslo har ført til mer kraftfulle tiltak enn resten av landet, og dermed til en raskere reduksjon av R-tallet. Smittetrykket I har også avtatt de siste ukene. Sannsynligheten for smitte vil derfor være kraftig redusert på dette tidspunktet dersom man klarer å opprettholde tiltakene og bremse spredningen av den nye mutanten.

I deler av landet med lav eller mindre smitte har tiltakene vært svake, og det er grunn til å tro at R-tallet i mange kommuner er langt høyere enn i Oslo. Disse kommunene er ekstra sårbare for utbrudd. Fordi smittetrykket I er veldig lavt i disse kommunene i dag, er fortsatt R x I jevnt over lavere enn i Oslo-regionen, men dette kan endre seg i løpet av noen få uker.

Under forutsetning av at den nye mutanten holdes under kontroll, er det altså ingen grunn til å hevde at flere liv vil bli spart ved en omprioritering til fordel for Oslo. Hvis mutanten derimot får spre seg utenfor Oslo-området, vil det faktisk være mer rasjonelt å vaksinere i de kommunene hvor det i dag er lite smitte, fordi R-tallet her sannsynligvis er høyere enn i Oslo og potensialet for eksplosive utbrudd større.

Enda viktigere enn relativt marginale endringer i vaksinens effekt mot alvorlig sykdom og død er signaleffekten et strategiskifte vil ha på kampen mot smittespredningen. Det var ganske åpenbart under «Debatten» at kravet fra Oslo om omprioritering er et rop om hjelp til å kunne lette på de lokale tiltakene. Dette ropet er forståelig, men vi må innse at vaksinen ikke kan gi denne hjelpen på denne siden av sommeren. Dette nedslående faktum er vanskelig å kommunisere, og en omprioritering nå vil gjøre det helt umulig å overbevise befolkningen i Oslo-området om at strenge tiltak er nødvendige i lang tid fremover.

Håpet om at vaksinen skal redde oss ut av uføret i nær fremtid er helt urealistisk og svært skadelig. Vi har alle en tendens til å ville bruke gode nyheter til å lette på presset vi lever under, og det er god grunn til å tro at dette vil skje i Oslo hvis det kommer en nyhet om at regionen vil bli begunstiget med flere vaksiner. Raymond Johansen vil bli utsatt for enda sterkere press for å slippe opp, og hvis han gir etter, så vil R-tallet og smittetallet øke som en indirekte følge av strategiendringen. Brukt feil, kan altså vaksinen gjøre mer skade enn nytte.