Professor Edvard Falk skrev en kritisk og instruktiv artikkel i Nordlys onsdag i forrige uke med tittelen: »Det var det året det var så bratt». Da siktet han nok til 2020. Men det blir bare verre og verre. Nå stenges vi enda mer med. Vi oppfordres til å holde oss hjemme.

Det er da «normalt» at eldre mennesker dør. Vi har en viss tid på jorden. Så er det slutt. Men også yngre mennesker ser man ofte i dødsannonsene, kreft, ulykker eller noen som tar sitt eget liv.

Noen få blir 100 +. Men de fleste går bort yngre. Etter fylte 80 er det ikke stort igjen. Enten er det hodet som ikke er helt på plass. Eller så er det andre ting. Et unntak er «Seniorrevyen»..

I vårt russekull i 1959 var vi 39. Nå er ti gått bort. Som det sto i dødsannonsen for Einar Stenersen fredag i forrige uke: »Si ikke med sorg: Han er død. Si heller med glede: Han har levet».

Dødstallene for koronaen er helt bagatellmessige. Det er nesten bare de eldre som dør, og de skulle jo normalt ha forlatt oss likevel.

Koronaen er jo en influensatype, muligens av det skumlere slaget. Nå er vi redde for den engelske varianten, som visst nok er enda skumlere. Men det siste er at en ytterst skummel variant er på vei nordover fra Portugal.

I det hele tatt: Hvis man lytter på radio eller ser på TV, så får man beskjed om all elendigheten. Og man blir engstelige

Influensa lar seg ikke stanse. Den smitter uansett, med et utall av varianter. Man kan gjerne stenge ned og oppfordre folk til å bruke munnbind og holde seg hjemme, Den sprer seg uansett. Alle er vi litt snufsete, særlig om vinteren. Og noen dør. Man sa at før pandemien døde 800-900 i året med «influensa» som angitt dødsårsak.

Så stenger man skoler og universiteter. Elevene blir kanskje smittet. Men om de blir syke, så klarer de seg.

Jeg savner tall for hva som skjer med dem som er smittet. Hvor mange blir alvorlig syke? Hvor mange kommer på sykehus? Hvor mange mister livet? Vi ser ikke tall om dette. Jeg tror at i alle fall yngre mennesker klarer seg bra. De blir litt snufsete, får feber. Men det går over. Det er i det hele tatt som vanlig influensa.

Det er så mange mikrober og virus som omgir oss at å få vaksine for alt ikke er mulig. Da jeg gikk på rekruttskolen – for 60 år siden – skulle vi få en ny vaksine, L-faktor. Denne skulle virke mot all influensa. Vi fikk vaksinen hver uke, og det har aldri vært så mye fravær på grunn av influensa i en militær avdeling som hos oss den gang. L-faktor har vi heller ikke hørt mer til.

Nå har vi vaksinen som vidunderkur. Vel, man kan lett være litt skeptisk. Det er tale om forskjellige vaksiner. Og vi snakker vel om business. Hva koster de? Hvem betaler?

Men vi får også høre at vaksinen bare har virkning i seks måneder, og den virker ikke overfor den nye engelske varianten. Den har også enkelte bivirkninger, og noen dør også, men de er oftest gamle og skrøpelige og skal snart forlate oss likevel.

Alt dette gjør vi med store skadevirkninger. Mange taler om psykiske lidelser på grunn av ensomhet. Det er ikke bare morsomt å sitte på «hjemmekontor» på studenthybelen. Antallet anmeldelser på grunn av familievold har skutt i vært. Turisttrafikken er død. 200.000 er arbeidsløse. Bruttonasjonalproduktet er i fritt fall. Kunstnere og musikere sliter. Staten punger ut i kompensasjonstiltak. Men slett ikke alle får.

La heller alt gå sin gang. Opphev alle restriksjoner og la folk bare bli smittet. De kommer seg fort. Ikke hør på smittelegene, ikke hør på radio eller se på fjernsyn!