«Samisk bruk er aller beste vern».
At bruk kan være det beste vern, er ingen ny eller original tanke. «Vern gjennom bruk er det beste vern», kunne vi lese i interiørmagasinet Norske Hjem for over 10 år siden. Og Skiforeninga skreiv i 2009 et innlegg i Dagens Næringsliv med overskrifta «Bruk er det beste vern» om forslaget til ny Marka-lov for Oslo og omegn.
Samisk bruk er den aller beste formen for vern
Men det er grunn til å stusse når Moutka og Jåma presterer å definere samisk bruk ikke bare som beste vern, men som aller beste vern.
I innlegget leiter man forgjeves etter ei forklaring på eller begrunnelse for hvorfor akkurat den samiske bruken skulle være bedre enn anna bruk, være seg norsk bruk, kvensk bruk eller svensk bruk. De to NSR-politikerne legger åpenbart til grunn som et ubestridt faktum at samisk bruk gir det beste vernet. Det er sikkert ikke behov for å begrunne at «samisk er best» på NSR sitt landsmøte. Men når man skriver avisinnlegg, forventer man meir enn proklamasjoner som er egna til å hauste applaus fra egne landsmøtedelegater.
I virkelighetens verden er det innholdet i bruken av natur og naturressurser som har betydning når man skal vurdere om brukens virkninger i vernesammenheng. Etnisiteten til brukeren er uten enhver betydning.
Rettigheter til grensefamilier og -samfunn må respekteres selv i krisetider
Det er heller ikke slik at bruk som samer er aleine om, gir noen garanti for «alle beste vern.» For hvilket «vern» har denne bruken gitt områdene i Finnmark som i perioder har blitt så sterkt nedbeita av rein at så vel forskere som myndigheter fleire ganger har måttet slå alarm og sette inn sterke tiltak for å begrense skadevirkningene av denne beitebruken?
Og hva som skal man si om bruken av terrengkjøretøy i utmarka som har satt ødeleggende spor i store områder? Spor som det vil ta mange generasjoner for naturen å reparere. Hvilket grunnlag er det for å karakterisere denne formen for samisk bruk «som aller beste vern»?
Moutka og Jåma dyrker myten om at samisk bruk er skånsom og i pakt med naturen mens andres bruk er ødeleggende. Og det vises gjerne i den forbindelse til hvor forferdelig det er med gruvedrift, med bygging av kraftlinjer, bygging av vindkraftturbiner, hyttebygging og bygging av veier.
Tromsøs samiske historie på Kvaløya bør formidles
Men det er nå engang slik at også samene har behov for veier for å komme seg fram. Samene trenger også strøm. På samme måte som de har behov for metaller. Og jeg vil faktisk også tro at samene ikke står tilbake for nordmenn og kvener når det kommer til å skaffe seg ei hytte.
«Folk er folk». Det er navnet til organisasjonen om som ble etablert i 2010 for motarbeide diskriminering av romfolk og rumenere i Norge. I 2021 er det kanskje på tide at NSR sine ledende politikere lærer seg å leve etter den samme parolen. Tida for å sette på stallen forestillinga om at samene er enestående, er overmoden.