Fylkesrådet hevder at norsk oppdrett er bærekraftig, og avfeier all kritikk med at det er de som sitter med kunnskapen. Samtidig går de mot faginstansers råd.

Påstandene kom blant anna fra fylkesråd for næring og miljø i Troms og Finnmark fylkeskommune, Karin Eriksen (Sp), i ei debattutveksling med Naturvernforbundet i oktober-november. En viktig del av debatten gjaldt økning av kapasitet – maksimalt tillatt biomasse (MTB) – i allerede eksisterende oppdrettsanlegg. Slike økninger fører også til økning i både lusepress, bruk av giftige lusemidler og annet alvorlig smittepress. Eriksen avviste all kritikk.

Noen av de omtalte anleggene var lokaliteter i Karlsøy. Tilfeldighetene ville ha det til at Tromsø-områdets regionråd arrangerte et webinar bare noen dager senere, og der kom oppsiktsvekkende opplysninger fram. Siste innlegg ble holdt av Fiskeridirektoratets seniorrådgiver Tom Hansen.

SKRIVER OM FISKEOPPDRETT: Ståle Fremnesvik i Naturvernforbundet i Nord-Norge. Foto: Kjetil Vik

«Dette er områdene

hvor vi mener det er minst aktuelt med vekst innen akvakultur», sa Hansen da han viste fram et kart over Karlsøy, Tromsø og Balsfjord, og områder merka med rødt. Jeg så med en gang at to lokaliteter som nylig var tillatt å øke kapasiteten var innafor rødt område – Langås øst av Ringvassøya og Larstangen øst av Vannøya. Jeg spurte derfor Hansen om når disse vurderingene var gjort. Han svarte: «Registreringene som vurderinga bygger på er fra noe tilbake i tid, litt varierende alder på data. Dette er det beste kunnskapsgrunnlaget vi har, og vi vurderer det som bra.»

I alle fall den midlertidige tillatelsen fylkeskommunen ga Salmar – om å få øke MTB fra 3.200 til 6.000 ved Larstangen – må ha vært i strid med direktoratets anbefaling. Trolig var den permanente tillatelsen de ga Lerøy sist i 2019 – om å få øke MTB fra 5.400 til 7.200 ved Langås – også i strid med disse faglige rådene. Og nå har Salmar inne en søknad om å få økt MTB til 7.200 tonn ved Larstangen. Hvis fylkeskommunen nå skulle tillate permanent dobling av kapasiteten, så innebærer det et alvorlig inngrep, på tvers av faglige råd. Naturvernforbundet har påpekt dette og mer til i et høringsinnspill.

Dobling av kapasiteten, fra 3.600 til 7.200 tonn MTB, er også søkt for lokaliteten Korsnes. Den er drevet av Wilsgård Fiskeoppdrett i samarbeid med NRS Farming. Men det stopper ikke der. De er nærmeste nabo til lokaliteten Lubben, som de sammen med Troms fylkeskommune (!) også eier. Lubben fikk i høst sitt andre ILA-utbrudd på to år. Korsnes ble også nå lagt inn i bekjempelsessonen, hvor de strengeste tiltakene normalt iverksettes. Men det likte eierne svært dårlig. Derfor klaget de til Mattilsynet, og hevdet at smittefaren er fraværende. Ifølge Nordlys hevder de at tidevannsstrømmen gjennom Karlsøysundet går relativt kraftig mot sørøst og skiller de to anleggene.

Antydninger om at denne tidevannsstrøm går i ei eneste retning er jo nesten hysterisk morsom. Den eneste alternative tolkninga er at disse oppdretterne mener at flostrømmen gjennom Karlsøysundet kommer og avskjærer fallstrømmen ut Ullsfjorden. Siden jeg har fiska flere ganger årlig i over 40 år i området, skjønner jeg hvor vanvittig dette forsøket på å forandre virkeligheta er. At slekta har enda mye mer erfaring herfra har ikke akkurat dempa latterkulene omkring påstanden. Jeg kjenner også til at været har tatt deler av bruk i nærheten av Lubben, hvor fiskerne fant utstyret igjen ved Korsnes. Vi snakker rett og slett om at Wilsgård og NRS forsøker å oppheve tyngdekraft for å få det som de vil.

Det er likevel alvorlig at det er slike aktører man i stor grad overlater å kontrollere seg sjøl og de problemene som følger med deres virksomhet. Og det er ikke mindre alvorlig at fylkesråden for næring hevder at deres kunnskapsforaktende drift er bærekraftig.

Slike holdninger utfordres til stadighet av fakta og forskning formidla av institusjoner som Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet. Og Norges kanskje største kapasitet på fiskehelse og fiskevelferd, professor Tryggve Poppe, sier det sterkt og klart i en god podkast: «Det er kun det eneste mantraet som gjelder. Det er å øke og øke og øke, til tross for at vi ikke har kontroll med de problemene som vi har per i dag. Og det mener jeg burde være en klar forutsetning for en biologisk produksjon.»