Debatt:

Norges oljesmurte krisehåndtering

Mens nabolandene våre bruker koronakrisen til å bygge bro til fremtiden, insisterer Norge fortsatt på å kjøre på som før. Det vil gå utover klimaet, miljøet og vår egen lommebok.

ARCTIC FRONTIERS: Statsminister Erna Solberg møter statsministerkollegaer til samtale om gjenreisingen etter korona.   Foto: Terje Mortensen/Arctic Frontiers 2017 / NTB scanpix

meninger

I dag møter statsminister Erna Solberg tre nordiske statsministerkolleger på Arctic Frontiers, i en samtale om gjenreisingen etter korona. Hun bør gå inn med en ydmyk og lyttende holdning. En fersk rapport fra WWFs Arktisprogram og Vivid Economics viser nemlig at vi hadde de nest mest miljøskadelige krisepakkene i hele Arktisregionen.

Rapporten rangerer land på en skala fra -100 til 100 etter miljøeffekten av krisepakkene. Skattelettelsene til oljenæringen trekker Norges skår ned til -66 nasjonalt. Bare Russland kommer dårligere ut.

Sverige og Finland skårer dog langt bedre, etter at de bevilget store summer til ny grønn infrastruktur, renovasjon og energieffektivitet, sirkulærøkonomi og restaurering av natur og våtmark.

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond  Foto: Privat

I både Sverige og Danmark ble det også stilt tydelige miljø- og klimakrav i forbindelse med krisestøtte, bla til flyselskapet SAS.

Trenden er tydelig også i resten av verden: I USA kunngjorde nylig Joe Biden at han midlertidig stanser all ny olje- og gass på føderalt land, og vil ha slutt på subsidiering av fossil energi. I EU skal nye finansieringskrav sørge for at investeringer dreies bort fra fossil energi og i en bærekraftig retning.

Når omstillingen for alvor skyter fart betyr det at regjeringens oljeskattepakke og utvikling av ny produksjon i Arktis kan risikere å bli ulønnsom. Flere store investorer har alt svartelistet arktisk olje og gass.

Norges treghet er slående, men det er fortsatt ikke for sent å henge oss på det grønne skiftet. Rapporten viser blant annet at investeringer i næringsomstilling, naturbaserte løsninger, grønn infrastruktur og fornybar teknologi kan skape så mange som 20 grønne jobber for hver million dollar som blir investert.

Dagens petroleumspolitikk var riktig i sin tid, og har bidratt til verdiskapning i flere tiår. Men når verden skal vekk fra fossil energi må vi slutte å dele ut nye oljelisenser på norsk sokkel, fjerne oljenæringens markedsvridende skatteordninger, og gi dem en omstillingsavgift som priser inn klimarisikoen i oljemarkedet og gir oss inntekter til å satse på de nye næringene.

Årets konferanse handler om «building bridges». Det er en viktig påminnelse om hva som skal til. For mens våre naboland er godt i gang med å bygge bru til den grønne fremtiden, risikerer vi å bli stående igjen på feil side om vi ikke kommer i gang nå.