Vi begynner å bli lei og sliten av hele pandemien. Og heldige oss som er lei. Å være lei burde nemlig oppleves som et privilegium i denne rare tiden. Jeg satt og så på et verdenskart her om dagen, det var i inneværende uke, som viste en oversikt over smittede og døde etter et drøyt år med koronahelvete. Europa har vært hardt rammet. Bare i Sverige har dødstallene passert 12.000. I Belgia det dobbelte. I Polen snart 40.000.

I andre deler av verden er det katastrofale forhold. Bare i USA bikker de snart en halv million døde. Det er vanskelig å ta innover seg. «Ett dødsfall er en tragedie. En million er statistikk», sa den salige Josef Stalin om den slags, et mantra vi ikke trenger å kopiere i 2021. Når jeg da sveiper markøren over dataskjermen, ser jeg at Europa stort sett er delt opp i mørkerøde, røde, oransje og gule soner, altså områder som går fra svært høyt smitteutbrudd til kritisk.

Og så, som noen oaser av friskhet midt i en håpløs elendighetstørken, tindrer Island, Arktis og Nord-Norge som områder der det nesten ikke er smitte. Med dette bakteppet er det kanskje greit å minne hverandre om at det å være lei, tross alt, er til å leve med. Bokstavelig talt. Så får vi sende en oppriktig tanke til de få her i nord som faktisk har blitt rammet likevel.

Vi andre bør derfor gå litt stille i dørene og prise oss lykkelig for at vi, til nå iallfall, føler oss relativt trygge. Det er slettes ingen selvfølge, og det kan snu seg fortere enn vi rekker å rope «Hovmod»!

Mens resten av verden altså sliter med lockdown, sykdom og død, bestemmer så den pensjonerte høyesterettsadvokaten Gunnar Nerdrum seg for å si at hele denne greia bare er å drite i.

«Opphev alle restriksjoner og la folk bli smittet» er det glade og bråkjekke budskapet hans til byens befolkning, i et innlegg sendt til herværende avis. Argumentet er at dette ikke er noe verre enn influensa, at gamle folk kommer til å dø av noe uansett og at det bare er å roe ned.

Det må være en velsignelse å ha en så avslappet holdning til livet, enn si andres liv, men det Nerdrum her holder på med er likevel farlig retorikk, som er helt i tråd med de mest ytterliggående konspi-begeistrede og faktaresistente utskuddene i Donald Trumps mest aparte submiljø.

Her til lands foregår den slags for det meste i lukkede forum i sosiale medier, og med litt drahjelp fra forhenværende trimdronninger fra TV som, i likhet med Nerdrum, plutselig har blitt i besittelse av selvbestaltet medisinsk kunnskap de mener overgår kunnskapen de som har studert og forsket på medisin har.

Nerdrum kan dessuten slå i bordet med noe han opplevde med en influensavaksine han fikk da han gikk på Rekruttskolen, for 60 år siden. Det var for øvrig samme år som den første offisielle TV-sendingen i Norge og vi hadde nettopp fått en vaksine mot polio.

Nerdrum mener at gamle folk kommer til å dø av noe uansett, men jeg antar han ikke er imot annen medisinsk behandling for dem som rammes av andre sykdommer eller plager. Alle skal faktisk dø. Men vi prøver å hele og hjelpe folk som rammes. Fordi vi er i besittelse av humanisme og empati. De fleste av oss iallfall.

At en durkdreven høyesterettsadvokat fornedrer debatten om noe så alvorlig til å komme med udokumentert insinuering som «[…] vi får også høre at vaksinen bare har virkning i seks måneder, og den virker ikke overfor den nye engelske varianten» er forstemmende. Jeg lurer på hvor valid bevisførsel, eller hvor mye vekt Nerdrum ville lagt i en slik slutning i en rettssak, det at noen «har hørt noe» (fra «noen»).

Så lurer jeg på med hvilket kompetansemandat Nerdrum føler seg berettiget til å avslutte den spinnville harangen sin med følgende: «La heller alt gå sin gang. Opphev alle restriksjoner og la folk bare bli smittet. De kommer seg fort. Ikke hør på smittelegene, ikke hør på radio eller se på fjernsyn!»

Underforstått: Hør heller på meg! For jeg var på rekruttskolen i 1961 og er advokat.

Legevitenskapen og farmasiindustrien har mye å svare for opp gjennom, men vi kan også takke de samme for at vi har antibiotika og andre medisiner, kompliserte kirurgimetoder og behandlinger som får folk friske fra både kreft og andre sykdommer man før bare satte likhetstegn med døden av. Og det er, tross alt, dit vi henvender oss om noe tilfaller oss av sykdom eller skader. Lakmustesten er i grunn hva du ville gjort med din egen mor eller med dine egne barn.

Vi går til tannlege med tannpine. Vi lar flymekanikere fikse og vedlikeholde flyene. Vi leverer bilen til bilverkstedet. Vi ringer elektrikere og rørleggere for å fikse strøm og vann. Vi tar barna våre med til legen når det feiler dem noe, og legger skjebnen til våre foreldre i de samme hendene. Ikke for at de er ufeilbarlige guder, men fordi de har kompetanse. Derfor tror jeg heller ikke Nerdrum er spesielt interessert i hva sykepleiere eller leger har å fortelle ham om komplisert juss i hans egne spesialfelt.

Da den samme Nerdrum ble tvunget ned av sitt eget tak av politi og brannvesen i 2019, fordi han var der oppe usikret og fjernet mose, husker jeg at jeg lo litt av det, at han var litt rock’n’roll og bøllete. Det var hensynet og risikoen til forbipasserende som ble avgjørende. Hans lemfeldighet overfor egen helse var ikke det utslagsgivende, da heller.

Men det siste fremstøtet er ikke morsomt. Det er bare veldig, veldig dumt. Smittevern er heller ikke en privatsak vi alle bare kan forholde oss helt likegyldige til. Vi kan ikke gjøre det til en privatsak, simpelthen fordi det ikke er en privatsak. Vi er i samme båt her, og det dør folk. Millioner av folk. Da kan det være greit å komme seg ned fra taket og jekke seg litt ned.