Tidligere Arbeiderparti-ordfører Herman Kristoffersen leverer i avisa iTromsø fredag 5. februar en knusende dom over SV som parti. Angrepet kommer litt ut av det blå, på samme måte som når tante konfronterer deg med mangelen på babyer midt i en ellers koselig julemiddag.

Innlegget er vel mest av alt en slags småmerkelig fugl og fisk-liste over alt som er galt med SV. SV bruker både mer penger på velferd enn det finnes, vil overholde klimaløftene i Parisavtalen og gir nordmenn dårlig samvittighet.

Dessuten klarte ikke SV å stoppe Nikolai Tangen fra å bli leder i Oljefondet. Og dessuten dessuten vil de bli en stakkarslig støttestolpe for en regjering bestående av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Og dessuten dessuten dessuten blir alt litt for mye for «det forholdsvis lille partiet» som ingen vet hva trenger.

Vi kan legge til at SV var mot farge-tv i sin tid (man kan jo ikke la storkapitalen hjernevaske arbeiderklassen i farger), og har en her anonymisert gruppeleder i Tromsø med en eksentrisk smak i skjorter (du veit sjølve kven du er).

Men er SV så ille som Kristoffersen skal ha det til? Nei. I 2021 trengs verdiene miljø og rettferdighet mer enn noensinne.

Det er av den enkle grunn at verden står midt oppe i en klimakrise. Det er en krise vi har noen få år på oss til å løse her og nå. FN har dessuten erklært krise for artsmangfoldet. Det betyr noe forenklet at dyr og insekter dør. Vi vet ikke hvordan det kommer til å ramme oss mennesker, men det er rimelig å anta at det får konsekvenser for oss. Det trengs god miljøpolitikk mer enn noen gang, og det haster.

Alle disse setningene har vært en klisjé i 20 år. Jeg spyr av å gjenta dem enda en gang. Men i mellomtiden har tiden gått, og de er mer sanne nå enn da folk først begynte å bruke dem for mange år siden.

Rettferdighet trengs fordi forskjellene øker. Det er trenden både i Norge og i verden. Store forskjeller er urettferdig i seg selv, men de gjør også at folk føler mindre fellesskap og lojalitet til samfunnet vi alle er en del av. USA har de siste årene gitt oss flere advarsler på hvilke konsekvenser et slikt manglende fellesskap kan få.

Det mest nærliggende eksempelet på lokal urettferdighet ligger i byens boligpriser. De er de nest høyeste i landet. De siste ti årene har boliger en sykepleier har råd til å kjøpe i Tromsø blitt nær halvert. Dersom vi ikke tar grep risikerer vi at Tromsø utvikler seg til en plass der bare rikfolk har råd til å bo.

Krisen i næringslivet er et annet eksempel. I disse dager venter mange bedrifter nervøst på svar på om de får koronastøtte eller ikke. Mønsteret i utbetalingene viser så langt at de store selskapene får utbetalt støtte, mens veien er lenger fram for de små og mellomstore bedriftene. Hittil har Oslo Plaza, Scandic, Hurtigruten, Color Line-gruppen og PGS fått mottatt 46 % av støtten.

Rettferdighet trengs, for de store vet alltid hvordan de skal innrette seg.

SVs grunnholdning er at vi som samfunn har en plikt til å ta oss av hverandre. Det er også slik vi skaper fellesskap der folk føler en felles lojalitet til samfunnet og til hverandre. Derfor er vi varme tilhengere av en raus velferdsstat.

Det er imidlertid ikke riktig som Kristoffersen sier at vi har evig med penger som vi bruker uten hensyn til om vi har dem eller ikke. Her i Tromsø har vi ansvar for de to sektorene som har mest penger, og som dermed har vært tvunget til å ta størst kutt. Vårt grunnsyn er at vi vil investere i skoler, ikke at vi vil be dem spare penger. Likevel har vi bedt dem gjøre det. Fordi myten om at SV bruker penger vi ikke har, er nettopp det, en myte.

Vi er inne i et valgkampår. Vi har hatt 8 år med en høyresideregjering. Det merker vi i form av privatisering, nedbygging av velferd, manglende klimahandling, nedbygging av natur og at stadig flere kommuner finner seg i samme situasjon som Tromsø, med en svak kommuneøkonomi hvor de blir tvunget til å kutte i velferdstilbud.

Det er ikke gjennom de siste åtte årenes oppskrift vi bygde Norge til å bli ett av verdens beste land å bo i. Derfor trenger vi en ny regjering. En regjering bestående av bare Ap og Sp vil ikke være en venstreorientert regjering. Den vil være en regjering som i mindre grad bygger ned velferden en dagens regjering, men med få nye initiativer til hvordan vi skal utvikle oss videre.

Det er SV som er den drivende kraften på venstresida. De nye initiativene finner du i SV. Utålmodigheten finner du i SV. Det trenger vi, både for miljø og for rettferdighet.

Derfor, Kristoffersen, må du nok fortsatt tåle at SV er her som en kraft som drar norsk politikk mot venstre.